Min uvane

Jeg er helt elendig på å stå opp tidlig. Og med tidlig mener jeg sånn 08-09.

I begynnelsen av graviditeten trodde jeg at uvanen min var på vei til å snu. Jeg våknet tidlig og la meg tidlig.

Men nå er alt tilbake slik jeg alltid har vært og jeg får ikke til å stå opp før 10-11.

I dag våknet jeg klokken 07, meldte meg av spinning som jeg var påmeldt klokken 10, og sov videre. Jeg lytter jo til kroppen. Haha!

Jeg sover veldig urolig og er masse våken om natten (forbereder meg til livet med en baby tydeligvis) så det er nok derfor kroppen ikke er klar til å stå opp så altfor tidlig. Men det får være greit.

Jeg vet at dette ikke er noe jeg kan holde på med i lang tid fremover, om 5mnd kommer det jo en ny sjef i huset.

Vi gleder oss ♡

Å finne treningsgleden

Når man er gravid så endrer treningen seg, eller for min del har den gjort det men kanskje ikke det er sånn for alle. Jeg har trent hele veien men enkelte ting kjenner jeg at jeg må unngå nå som feks markløft, da får jeg veldig vondt i ryggen selv om jeg løfter lett.

Å trene som gravid synes jeg kan være mer en utfordring for psyken enn for kroppen. Når jeg ellers følte seg som en råtass på trening så må jeg nå ta det litt roligere og løfte lettere. Dette gjør jeg jo såklart for den lille i magen, jeg har ingen problemer med å lytte til kroppen og ta hensyn, men treningen må legges opp litt anmeldes.

I en periode kjente jeg lite treningsglede, jeg gikk på trening og følte meg ikke glad. Treningen er jo min happyzone, der jeg koser meg masse, men plutselig snudde det. Jeg måtte ta tak i dette.

Jeg spurte Silje Mariela om hjelp og hun tipset meg til å sette sammen egne økter, gjerne sirkeltrening.

Jeg fant frem treningsmanualen "Rumpetrening gjort enkelt" og satt sammen egne økter tilpasset meg, mine ønsker og behov. Det gjorde susen!

Nå gleder jeg meg til trening og har skikkelig treningsverk. Jeg koser meg og kjenner at dette er det som passer meg best nå. Heldig som jeg er har jeg både samboer, søster og venninner som trener sammen med meg, det gjør det mye lettere å komme seg ut døren.

Silje Mariela har forresten jentekveld i morgen som du kan melde deg på, det gleder jeg meg til å følge. Det geniale er at man deltar fra sin egen sofakrok. Påmelding finner du her.

Kos på kjøkkenet

Etter uendelig mange timer på sofaen med Kakekrigen på skjermen, bestemte jeg meg i helgen at jeg ville bake til min brors bursdagsfeiring.

Det ble en Red Velvet og en sjokoladekake. Begge kakene var med to etasjer, og med deilig fyll.

Oppskriften på Red Velvet finner du her, og sjokoladekaken her. Kakene falt i smak hos gjestene heldigvis.

Siden jeg har begynt å kose meg på kjøkkenet er jeg også blitt flinkere til å lage middag. I går lagde jeg torskemiddag inspirert av @sunn_sprek_anita på instagram. Det ble utrolig godt.

Og så slo jeg til med en sunnere bolleoppskrift inspirert av @minsunnelivsstil på instagram. I deigen brukte jeg fibersirup og sukrin gold som søtning. Halve deigen ble kanelsnurrer og halve ble fylt med sukkerfritt sjokoladepålegg fra Funksjonellmat.no. Det ble utrolig godt!

I dag skal jeg igjen lage torsk til middag, og gleder meg allerede masse.

God tirsdag dere!


                        

                           //Inneholder reklame//

Mye endringer på en gang

Selv om jeg gleder meg masse til alt som skal skje, til å treffe den lille og til å starte en familie, så er det stunder og dager der jeg skulle ønske jeg kunne ha kroppen og hodet mitt for meg selv. Det er ikke fordi jeg ikke er takknemlig eller fordi jeg ikke vil være gravid, for jeg ville ikke byttet det ut med noe i verden. Det handler bare om at det er stor overgang fra å være ikke-gravid til å være halvveis i graviditeten snart. Og jeg vet jo at de kommende månedene ikke akkurat blir enklere og mindre utfordrende.

Det er bare det at noen dager skulle jeg ønske at jeg var slik jeg var før. Både i hodet og kropp. Ting forandrer seg og det er ikke alltid like enkelt å henge med på forandringene, men jeg nekter å ha dårlig samvittighet for at det til tider irriterer meg med alle disse forandringene. Selv om jeg kan fremdeles være aktiv så la jeg noen dager irritere meg over at det likevel ikke er som før. Jeg er egentlig ganske var på endringer, så dette så jeg komme. Og det er helt ok.

Jeg skriver dette fordi jeg vet jeg ikke er aleine. Jeg vet at dette ikke er noe kun jeg kjenner på av og til. Jeg vil skrive det fordi at jeg mener det er lov å kjenne på ulike ting gjennom svangerskapet. Alt fra glede, redsel, kjærlighet, frykt, oppstemt, nedstemt, tårer, smil osv. Alt er lov, og det betyr ikke at man er utakknemlig eller ikke vil ha baby. Det betyr bare at det er mange endringer som skjer på en gang, og at i tillegg til at livet endres ganske dramatisk så er det utrolig mange hormonelle endringer som skjer i kroppen, som ofte setter i gang både den ene og den andre følelsen.

Så det jeg vil si er at jeg er verdens lykkeligste som skal bli mamma, men noen ganger skremmer alle endringene meg- og det er helt ok.

Jeg er heldig

Det føler kanskje til tider litt ensomt ut når man går gravid, man går jo alene med den voksende magen og alle tanker og bekymringer. Men jeg føler meg så utrolig heldig som har så mange som bryr seg rundt meg.

Å være gravid innebærer jo en del utfordringer. Jeg tror jeg til tider kan være krevende. Jeg er snart halvveis, og godt er det.

Men jeg er veldig heldig som har verdens beste støttespillere. Jeg tar det ikke som en selvfølge at venner, familie og kjæreste skal stille opp og  være en støtte gjennom svangerskapet. Jeg er heldig som får besøk, blir invitert på både besøk, får telefoner og har noen å trene med. Alt dette er jeg så utrolig glad for.

Det nærmeste støttespilleren min er jo min kjære samboer og kommende pappaen til lille i magen. Hver dag bryr han seg om oss, hver dag tar han hensyn til meg og mitt behov. Hver dag river han seg litt ekstra i håret og smører seg med tålmodighet når det kommer til mine hormonelle utbrudd.

Selv når han ikke er tilstede får han meg til å føle meg verdsatt og satt pris på. I dag fikk jeg en telefon om å dra på kjøpesenteret og plukke med meg noe han hadde kjøpt til meg.
Jeg plukket opp en nydelig rosebukett ♡ Og i dag kastet jeg den forrige buketten jeg fikk for ca 2 uker siden. Med andre ord, jeg er utrolig heldig som får slike oppmerksomheter. Jeg setter uendelig pris på det.

Tusen takk, dere vet hvem dere er ♡

Gjør det du kan

Dette er noe jeg alltid tenker, uansett situasjon. Vi må gjøre det vi kan, og det vi ikke kan, det må vi prøve å ikke fokusere på. Det er så lett å bli opphengt i det man ikke kan gjøre, fremfor å tenke på de tingene man faktisk kan. Jeg skjønner at det er frustrerende, men det er så mye bedre å feks gjøre litt enn ingenting.

Personlig har jeg aldri kunne trene tung knebøy, men jeg har kunne gjort mye annet. Har jeg hatt smerter i ryggen har jeg jo fremdeles kunne fremdeles trene overkropp. Det gjelder å se mulighetene.

Nå som jeg er gravid kan jeg jo ikke gjøre alt. Og jeg vet at jo større magen blir, jo mer problemer vil jeg få med enkelte øvelser. Men jeg kan jo fremdeles gjøre noe.
Det jeg kan gjøre er jeg fornøyd med, det jeg ikke kan gjøre tenker jeg ikke så mye på. Det er så lite å gjøre med det uansett.

Jeg vil heller bruke energi på det jeg kan gjøre!

Jeg har full forståelse for at det kan være urolig frustrerende å ikke kunne gjøre det man selv ønsker og vil, men kanskje det finnes andre alternativer eller muligheter for akkurat deg?

Jeg får ofte høre at jeg er heldig som kan trene som gravid, jeg vet at det er veldig mange kvinner som ikke kan det. Jeg er selv veldig takknemlig for at jeg foreløpig kan trene så mye jeg selv vil, men jeg er forberedt på at det kan forandre seg ut i svangerskapet. Jeg tror at dersom jeg etterhvert får komplikasjoner så får jeg ta det som det er og kanskje se på mulighetene for annen aktivitet, feks svømming.

Men foreløpig gjør jeg det jeg kan, med mine forutsetninger og med min kropp.

Dagens middag

I lang lang tid orket jeg ikke tanken på vanlig og sunn mat. Jeg har hatt perioder der kun kinamat fristet, eller kun fiskekaker. Det er rart hvordan det er kun den ene tingen som frister og tanken på alt annet er kvalmende.

Jeg er endelig i en periode nå hvor jeg har lyst på det meste, ingenting gjør meg noe kvalm. Endelig kan jeg lage sunn og god mat igjen, føler det er bedre for både meg og lille bøllefrø.

Jeg har fremdeles ting jeg har oppheng på, som feks fiskegrateng. Men variasjonene er større, endelig.

To dager nå har jeg laget en utrolig deilig salat. I en slik salat kan man bruke hva man vil.

Jeg brukte;
♡ Spinat
♡ Salatblanding
♡ Paprika
♡ Rødløk
♡ Salatbønner
♡ Mais
♡ Fetaost med Chilli
♡ Egg
♡ Cottage cheese
♡ Avokado
♡ Picnic bogskinke

Og mango til dessert.

Enjoy!

Tiden går fort, men sakte.

Det føles rart. De første ukene som gravid føltes evig lange, og jeg følte det var skummelt og at jeg plutselig hadde ansvar for et voksende foster i magen i tillegg til meg selv (det er jo sant, og det har jeg jo enda). Jeg følte det var mye å sette seg inn i, og i tillegg var formen veldig dårlig. Der var rett og slett skummelt, og jeg følte tiden gikk uendelig sakte.

Nå når jeg er på beina igjen føles ting litt annerledes. Jeg føler meg mye mer avslappet, selv om noen dager er litt stressende og overveldende når det kommer til tanker, forventninger, bekymringer osv. Men jeg føler jeg har grei kontroll over situasjonen.

Tiden går fort, men samtidig sakte.

I morgen er det faktisk tid for ordinær ultralyd. Det betyr jo at jeg er kommet et godt stykke ut i svangerskapet. Det har skjedd fort, men sakte.

Jeg håper resten av tiden går i et behagelig tempo, uansett hvilke utfordringer som dukker opp på veien. Jeg føler meg forberedt, og takknemlig.

På et tidspunkt bør fokuset endres

Jeg vet at det er et stort fokus på trening, kropp, mat, helse osv. Det er i grunn bra at folk interesserer seg for å ivareta kroppen og helsen sin, men i alt for mange tilfeller går det over i å bli et umåtelig fokus på kropp og utseende.

Det kan virke som at dette fokuset blir litt skjult blant masse hashtags om sunn livsstil og balanse. Men, det lurer ikke meg.
Jeg vet om og kjenner alt for mange tilfeller der fokuset på utseende og kropp overgår fokuset på å ha et bra og fint liv. 

På ett eller annet tidspunkt bør fokuset endres fra utseende til livsglede tenker jeg.

Det er nok mange av dere som lurer på om jeg ikke kaster stein i glasshus nå, jeg blogger og instagrammer om kropp og legger ut bilder av kropp. Men jeg skal love dere at min hverdag består ekstremt lite av kropp og utseende. Til og med på trening tenker jeg lite på utseende, jeg trener fordi det gir meg masse energi og mestringsfølelse. Jeg prater lite om kropp og tenker lite på kropp. Dagene mine handler om så mye annet enn det.

Men jeg har en treningsrelatert blogg og instagram, og jeg ønsker å kunne motivere og inspirere til trening. Men jeg ønsker at livet skal bestå av så uendelig mye mer enn det! Derfor håper jeg at dersom du selv føler du bruker mye av døgnet på å tenke på utseende og kropp, så ta et oppgjør med deg selv. Se på livet ditt og innse at livet består av så utrolig mye annen som er viktig ♡

Sov bort hele uken

Jeg har ikke gjort det men det føles slik. Herregud så mye jeg sover nå.

Før sov jeg mye da også, jeg har alltid likt å sove mye og står sjelden opp før 10-11, men nå må jeg også sove midt på dagen.

I starten av svangerskapet endret det seg og jeg sovnet veldig tidlig og stod opp tidlig. Nå når jeg nærmer meg halvveis så har ettermiddagshvilen blitt en viktig del av livet mitt og jeg klarer meg nesten ikke uten.

Om dagen går i ett og jeg ikke får tid å hvile så er hele kvelden ødelagt og jeg blir fort kvalm og dårlig. Men en ettermiddagshvil løser jeg det problemet, og da kan jeg plutselig fungere bedre.

Det føles jo litt rart å være så utrolig trøtt klokken 17 når jeg ikke stod opp før 11. Men det er nå bare sånn det er. Kanskje det forandrer seg, kanskje ikke. Uansett, en hvil om dagen kan jeg leve med og jeg tar lett hvil fremfor kvalme og halsbrann anytime.

Uansett har jeg virkelig prøvd å være i aktivitet, og jeg har klart å henge med på Silje Mariela sin treningschallenge som består av 20min hver dag.

Når jeg leser om alt som skjer med fosteret disse ukene så skjønner jeg at jeg må hvile. Jeg blir jo sliten bare av å lese om alt det fosteret skal gjennomgå. Og nå skjer jo alt dette inni min mage, så jeg blir naturligvis påvirket. 

Så, jeg hviler med god samvittighet.

Når mandagen går litt skeis

Det er noe spesielt med en ny uke og en ny mandag. Det er jo mandag som setter standarden på uken.

Feil!

Om denne uken ikke skal bli bedre enn denne mandagen så blir jeg faktisk litt irritert.
Jeg fikk overhode ikke sove i natt pga en ekstrem vond rygg. Hver bevegelse jeg gjorde var så utrolig vond. Jeg aner ikke om dette er noe som kommer til å gå over eller om det vedvarer gjennom svangerskapet. Uansett, jeg er forberedt på at jeg kan få utfordringer i forbindelse med skoliosen min, men jeg er jo egentlig ikke helt forberedt kjenner jeg. Jeg må jo endre mye av hverdagen min dersom det skjer, men jeg håper jo ikke på det.

Men likevel fikk jeg trent en økt på 20min challengen til Silje Mariela i dag, og etter det sovnet jeg på sofaen  og våknet ikke før etter 2t, da hadde jeg også forflyttet meg inn i sengen.

Etter jeg våknet var jeg fremdeles sliten og trøtt, og tenker at dagen i dag var kanskje ikke helt perfekt. Men det er helt greit! Jeg er fornøyd med det jeg får gjort. Jeg vet at dette er en periode i livet mitt, etterpå kommer en ny periode med nye prioriteringer, og det er også helt greit, og litt skummelt.

Alt i alt. Det jeg vil frem til er at selv om mandagen går skeis, så er ikke hele uken ødelagt allerede. Det kommer en dag i morgen ♡

Ikke uten bekymringer

Å være gravid er ikke uten bekymring altså.

Jeg hadde på forhånd trodd at de fleste bekymringene mine skulle omhandle kropp, trening og kosthold. Dette trodde jeg pga min fortid og mine tidligere tanker om graviditet.

Men så feil kan man ta. Det med kropp og trening bekymrer meg overhode ikke, det er som det er og blir som det blir. Jeg er foreløpig aktiv og i god form, og jeg trives slik men er forberedt på at det kan endre seg.

Det jeg ellers bekymrer meg for er egentlig kun ang det lille fosteret i magen. Alt fra hvordan det blir å ha en baby til at jeg håper babyen er frisk og alt går bra med han, hele tiden.

Jeg ønsker at alt skal gå bra, men man hører jo alltid historier man kanskje ikke ønsker å høre som gjør at man faktisk må forberede seg på at ting kan være utfordrende også. Men stort sett tenker jeg ikke på dette, men graviditeten fører med seg masse tanker og ustabile hormoner som i inkluderer tårer og uatabilt humør.

Men det er vel faktisk slik det er og det er greit. Jeg var forberedt på ustabile hormoner og følelser.

Jeg klager ikke. Jeg takler dette veldig fint og prøver hele tiden å både oppføre meg så normalt som mulig selv om jeg er gravid, og samtidig prøver jeg å ta gode og fornuftige valg mtp babyen i magen.

Babyen i magen er faktisk førsteprioritert nå, og slik kommer det vel til å bli i lang tid fremover.

God start på dagen

I dag våknet jeg av at lillesøster ringte og ville ha meg med på trening. Det sier jeg ikke nei til!

Samtidig oppdaget jeg at jeg hadde fått den tredje økten av Silje Mariela sin challenge. Så den bestemte vi oss for å prøve.

Vi hadde det gøy men herligheten det var slitsomt,og ganske smertefullt. Etter min mening var denne økten den mest slitsomme av de alle.

For å delta kan du melde deg på her, helt gratis.

For å si det sånn, test goblet squat og spensthopp i supersett.

Silje Mariela har program både for hjemme og for studio, jeg tenkte teste en hjemmeøkt en dag siden jeg kun har testet studioøktene til nå.

Lykke til alle som vil joine!

Det ble bedre

Etter en lang periode i starten av svangerskapet hvor jeg var konstant kvalm, sliten og orket ikke mer enn 15min trening, er jeg nå ordentlig på beina igjen. Jeg får gode økter om dagen og jeg er skikkelig stolt av egen innsats.

Men det er jo mye endringer fra å være ikke-gravid til å være gravid i uke 16.

En av de største forskjellene er at nå MÅ jeg ha frokost. Tidligere hatet jeg å spise frokost, var aldri sulten når jeg stod opp. Nå krever lille bøllefrøet i magen mat med en gang jeg våkner, og det er helt ok for meg.

Det er så deilig å lytte til kroppen. Jeg hadde trodd i forkant at jeg skulle bli veldig plaget med søtsug, men det har avtatt helt og jeg spiser veldig lite godteri. Jeg er mer på syrlige ting som frukt og juice.

Jeg er nok også mer trøtt, og hviler en god del. Jeg blir fortere irritert og er sikkert ikke alltid så gøy å være sammen med, haha. Men jeg prøver å ta meg sammen.

Ellers er jeg svært fornøyd med Silje Mariela sitt 20min program. Jeg har nå fullført 2 dager, og begge dagene var jeg gjennomsvett.

Endelig kommer Gorilla Wear tightsen min til nytte. Den er så deilig å trene med nå som magen er under utvikling og blir større for hver dag som går.

Gleder meg allerede til neste treningsøkt jeg. Og det hadde jeg ikke trodd for 2mnd siden.

                                               //Reklame//

12 dagers utfordring

Trenger du et lite spark bak for å komme deg i gang med trening?

Har du 20min til overs? Ja, det tror jeg de fleste mennesker har om de virkelig ønsker det.

Da kan jeg faktisk anbefale dere noe genialt. Silje Mariela har kommet med en helt gratis utfordring, og jeg har allerede testet ut første økt, resultatet var at jeg ble gjennomsvett. Det tok som sagt bare 20min men det var virkelig en god økt.

Påmelding finner du her!

Det er ingen binding, ingen kostnad. Det er kun moro og ment som et spark bak til oss alle som ønsker å trene gode økter nå i sommer.

Håper alle joiner!

Jeg er gravid, så jeg tilpasser jo pausene mine litt etter dagsform. Men jeg fikk inn 6 gode runder, og er fornøyd med det!
Så dette er noe alle kan bli med på, uansett alder og form.

Vær ærlig med deg selv

Jeg har hørt mye opp gjennom årene, og en kjent greie er at veldig mange lyver for seg selv.

Jeg har hørt svært overvektige mennesker fortelle at de glemte å spise frokost før skole/jobb, samtidig som jeg observerte samme person hive i seg ostehorn og cola samme morgen.

Jeg har hørt tydelige spiseforstyrrelsde jenter unnskylde sitt kontrollerte matinntak med #fitness og #livsstil.

Jeg har selv tidligere skjult mine daværende problemer med mat bak evigvarende fitnessdietter og mål om konkurranse.

Poenget mitt her er at dersom man ikke er ærlig med oss selv så får man heller ikke gjort noe med problemet. Man er avhengig av å innse at man har et problem før man kan gjøre noe med det.

Det hjelper ikke at alle andre rundt ser  at man har et problem, men de rundt kan kanskje i bestefall få en selv til å reflektere en gang eller to over egen situasjon.

Jeg kunne fremdeles levd med et anstrengt forhold til mat og skjult det med at det er sunn livsstil og #fitness. Men for meg gikk det opp et lys om at dette ikke var slik jeg ønsket å leve livet. For meg er ikke det sunnhet å stadig kontrollere alt man putter i munnen. Jeg mener at jeg fint klarer å ta sunne valg uten å kontrollere alt. Jeg vil jo fremdeles ta vare på kroppen min og leve sunt og aktivt, men det må ikke være enten eller. 

Så mitt budskap er; vær ærlig med deg selv. Prøver du å fortelle noe annet enn sannheten så er det kun deg selv du lurer, og det er deg selv det går utover.

Endelig

Etter mange uker med litt sånn halvveis planlagte treningsøkter klarte jeg i helgen å gjennomføre en økt som var planlagt og tatt ut fra treningsprogrammet StrongHer. Det var en utrolig deilig følelse å klare å gjennomføre en hel økt, akkurat som tidligere. Greit nok at styrken ikke var helt som den pleier, og at pausene måtte mangedobles, men jeg gjennomførte. Etter en slik vellykket økt ble det selvfølgelig treningsverk fra en annen verden. Det kjennes at man har vært borte fra harde økter en stund.



Jeg kjenner at magen vokser men merker det foreløpig ikke på klærne mine. Jeg føler meg energisk og våken frem til ettermiddag/kveld, da kapitulerer jeg på sofaen med en god bok.

Jeg har vært flink å lage hjemmelaget mat i det siste, men vi har også vært noen turer hos Isushi. Jeg holder meg unna rå tunfisk, utenom det er det trygt for gravide å spise sushi. Jeg har spist mye kokt reke i sushien min, det er veldig godt.



Jeg har spist mye sushi gjennom årene, og Isushi er der jeg får best sushi, alltid. De har utrolig bra utvalg, god service og nydelig mat.




Ellers er det lite nytt. Har vært hos jordmor i dag, hørt på hjertelyden til den lille. Og fått beskjed om å huske å ta Omega 3 tilskudd.


 

Ellers kan jeg tipse om å følge team_bootygirls på snapchat. Jeg snapper hver mandag, og ellers i uken er det mange andre spreke og inspirerende jenter som snapper. Felles for oss alle er at vi følger program fra Silje Mariela.

 

 

 

//Inneholder sponset produkt//

Tidligere anorektiker, nå gravid?

Dette er et tema jeg har funnet svært lite om. Jeg leser sjelden om hvordan dette med graviditet oppleves for jenter som tidligere har slitt med kropp og mat. Derfor tenkte jeg at dette kunne bli noe jeg kunne skrive om.

Det er som dere vet, ca 13 år siden jeg var syk med anoreksia, og som jeg skrev her så fryktet jeg at jeg hadde ødelagt kroppen min og ikke kunne bli gravid. Dette var heldigvis feil.

For kanskje 5 år siden kunne jeg ikke forestille meg å skulle være gravid. Det eneste jeg så for meg var stor mage, strekkmerker, økende kroppsvekt osv. Hjernen min var totalt opphengt i dette, og jeg ble dårlig og kvalm av tanken. 

Heldigvis har dette endret seg med tiden. Jeg har med tiden heldigvis endret fokus, og det å skape en familie har blitt viktigere enn kroppsfokuset. Men det vil jo ikke si at jeg ikke bryr meg om kropp og utseende, det tror jeg vi alle gjør i større eller mindre grad, men det har blitt mindre viktig.

Som jeg skrev her, hadde jeg jo en forestilling om hvordan et svangerskap skulle bli, og jeg skulle jo opprettholde en sunn og aktiv livsstil. Men etterhvert som jeg skjønte at magebeboeren krevde sitt, så måtte jeg regulere meg. Det var litt tøft i starten, men det tok ikke lang tid før dette også var akseptert fra min side. Det handler ikke lengre om meg, min lyst og mitt behov. Det handler mer om hormoner og alt som skjer under et svangerskap. Det handler ikke om lav fett%, rumpetrening eller svulmende blodårer, det handler om min og magebeboerens helse og velvære. 

Jeg hadde faktisk aldri trodd jeg skulle si det, men foreløpig elsker jeg å være gravid. jeg gleder meg til magen virkelig kommer frem, og jeg gleder meg til hele prosessen. Jeg er ikke redd for at kroppen min skal endre seg, det er naturlig og utrolig fint. 

Jeg tror at en redsel og frykt for endringer av kroppen er helt naturlig, og jeg vet at jeg ikke har vært den eneste som har tenkt disse tankene i forkant av en graviditet, men når det skjedde så var det som at alt bare falt på plass. Selvfølgelig skal lille magebeboer få alt den trenger og behøver, jeg skal ikke være vanskelig. 

Jeg tror at det er nå jeg virkelig får brukt for alle timene jeg har trent. Jeg tror at en sterk og sunn kropp gjør svangerskapet enklere og bedre. Jeg kjenner meg fysisk og mentalt forberedt. Jeg vet det er en lang prosess, jeg vet det er mange utfordringer som venter, men jeg ville ikke byttet det ut mot noe i hele verden.



 

 

Kan man bli 100% frisk fra en spiseforstyrrelse?

Jeg har alltid lest at man ikke kan bli 100% frisk fra en spiseforstyrrelse. Jeg har lest og lært at den alltid vil ligge i hodet, en eller annen plass. JEg har alltid trodd på dette. Jeg har tenkt at jeg må leve med å alltid være litt forstyrret når det kommer til mat.

Men nå er jeg uenig. Jeg er faktisk sterkt uenig.

Jeg ser på meg selv som 100% fri. 

Jeg ser meg rundt, og jeg ser at jeg er fri. Det finnes ingen celle i kroppen min som tenker vonde tanker om mat. Jeg vet jo hva som er sunt, hva som er mindre sunt og hva kroppen liker best. Likevel kan jeg ta valg basert på hva jeg har lyst på, når jeg har lyst på det. Jeg spiser etter sult. Jeg kan når som helst bli med på spontane ting, uavhengig om det er mat involvert eller ikke. Jeg er aldri bekymret for hva som blir servert, jeg spiser det jeg får uansett. Jeg kan trene, jeg kan ha treningsfri - men jeg regulerer ikke maten uansett. Jeg spiser ikke det samme hver dag, jeg tenker ikke på kcal og jeg lat ikke matinntaket mitt avgjøre hvor vellykket dagen min har vært. Jeg ofrer svært lite tid og tanker til mat, når jeg er sulten tenker jeg på hva jeg skal spise - that`s it.

Jeg trener når jeg har lyst, jeg spiser når jeg er sulten, jeg sover når jeg er trøtt. Så enkelt, men likevel vet jeg at veldig mange kompliserer dette. JA det tar tid å innarbeide seg gode rutiner og vaner, det tar tid å komme seg fra en spiseforstyrrelse til en normalt fungerende hverdag. Men det går an!

Jeg ønsker å gi andre et håp! Jeg ønsker å vise at det går an. Det går an å bli frisk, helt frisk!



Det krever innsats. Det krever at du kjemper deg gjennom de vonde og tøffe dagene, for til slutt vil det bli en haug av gode og fine dager.

En dag uten trening er likevel fylt med mening

I går var den store dagen, den dagen i året hvor man blir ett år eldre. Den dagen man faktisk tenker over hvor fort tiden går og hvor mye man har gjort og ikke har gjort det siste året. 

I går var en veldig fin dag, og helt uten trening. Det med at en dag uten trening er en dag uten mening er helt idiotisk spør du meg. Det finnes så utrolig mye annet meningsfullt man kan gjøre ila en dag enn å trene. Det er mye mer i livet enn som så.

I går fikk jeg shoppet. Det er jo meningsfullt! Min kjære ba meg shoppe min egen bursdagsgave, så da ble det X antall nye kjoler, topper, sportstopper, og ny bukse. Jeg elsker å shoppe, spesielt på salg, da får man jo så mye mer for pengene.



Jeg tenker litt som så at når noe nytt kommer inn i skapet, så må noe gammelt ut. Så jeg ryddet i klesskapet og gav 2 poser med klær til Fretex.

 

Jeg fikk også velge bursdagsmiddag, og da falt valget på Egon Fajitas. Det er så digg. Nok en gang, veldig meningsfull dag, selv uten trening!



Deretter var det tid for bordtennisturnering med lillebror. Han hadde også kjøpt en veldig søt gave til meg, som blir enda søtere når gravidemagen blir stor. 



Bordtennisturnering er alltid moro. Jeg kan bare ikke få sagt det nok; livet er så mye mer enn trening og kosthold. La hodet og kroppen få fri, gjør andre ting. Ikke stress med å måtte trene.

Helt ærlig så tenker jeg ikke over at jeg ikke trener innimellom, det skjer helt naturlig. 



Så alt i alt var dette en kjempefin dag med veldig mye mening, uten trening men med gode opplevelser og minner med fine mennesker. Det er det som betyr noe <3

Kom deg ut av boblen din

Det er faktisk slik at det er ikke sunt å bare spise sunt. Det er ikke sunt å presse kroppen til det maksimale, hele tiden. Det er ikke bra for hodet å ikke få pause fra det evige jaget etter lav fett%, mer muskelmasse osv. Det er faktisk ikke sånn at jo mer fokus og dedikasjon, jo bedre. Kroppen overlever på de merkeligste måter, men det er hodet jeg er bekymret for her.

Om livet består utelukkende av trening, kcal, muskler, fitnessfolk på sosiale medier, treningsfilmer på youtube, blodårer og sixpack - hvilket liv er det? Hvor blir det av spontaniteten, det å kunne nyte lange sommerkvelder med gode venner og mye latter, det å kunne reise rundt i verden, oppleve ting utenfor gymmet og de strenge rutinene? Hvor blir det av livet?

Er det verd å ofre livet for å ha synlige blodårer? Vel, min mening er nei og jeg er veldig fornøyd med den meningen. Før var jeg villig til å ofre det meste for lavere fett% og mer muskler, men det var helt til jeg forstod at jeg ofret så utrolig mye annet i livet som ikke var verd å ofre. Men det er vanskelig å se selv. Det er vanskelig for en person å se hvor mye man ofrer, rett og slett fordi man ofte er fanget i en egen boble. En slik boble blir ofte veldig komfortabel etter en stund, og alt utenfor blir nesten litt skummelt. Men vi har vel alle hørt at det er utenfor komfortsonen de beste tingene skjer, og det er helt sant.

Det er skummelt å skulle bryte ut av en slik boble, ofte må man ha hjelp fra noen utenfor. Det er ikke gjort i en fei, men det er verd det til slutt. 

Kjenner du at fokuset på trening, kropp, muskler og blodårer opptar store deler av hjerneaktiviteten din? Kjenner du at dette fokuset går utover andre ting i livet? Klarer du ikke å løsrive deg fra planene du selv har laget for deg selv mtp kost og trening? Svarer du nei om noen spør om et spontant restaurantbesøk? 

Tenk over disse spørsmålene, og tenk over om du kunne trengt en liten dytt ut av boblen din. Ja, det er skummelt, men det er verd det!



 

 

Det var jo ikke sånn det skulle bli

Det var det jeg tenkte da jeg ca i uke8 ikke orket å gjennomføre mer enn 15min på trening.

Jeg hadde jo sett for meg hvordan jeg skulle være som gravid. Jeg hadde sett for meg å trene masse, spise sunt og generelt være veldig sprek. Men jeg hadde ikke sett for meg at kroppen skulle selv kjøre sitt eget løp, og at den lille bønnen i magen skulle påvirke meg så mye. Men hva visste jeg, jeg hadde jo aldri vært gravid før. 

Som tidligere nevnt har morgenene og formiddagene vært best for meg så langt i svangerskapet, og det tok litt tid før jeg fikk innarbeidet nye rutiner ifht trening og mat. Det krever mye å lytte 100% til kroppen. Jeg prøvde meg ofte på trening, kun for å opprettholde rutinen om å dra på trening, men etter gjentatte ganger med blodtrykksfall, svimmelhet, kvalme og ekstrem høy puls, måtte jeg ofte gi meg etter 10-15min. Det var jo helt ok, men det var ikke slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli. Heldigvis er jeg reflektert, jeg tenkte som så at kroppen skulle få den tiden den trengte. Jeg lå mye på sofaen, men etterhvert begynte jeg å tilpasse meg den nye tilværelsen. Jeg lyttet til hva kroppen trengte, både når det kom til aktivitet og mat. Mat jeg aldri hadde hatt lyst på tidligere, fikk jeg plutselig lyst på, og omvendt. Jeg lyttet til kroppen uansett. Men jeg husker jeg tenkte for meg selv at "det var jo ikke slik det skulle bli å være gravid.." men de tankene forsvant fort , jeg tok meg sammen og bestemte meg for å være glad og takknemlig. Jeg tror problemet mitt var at jeg ikke var helt forberedt på at kroppen skulle kjøre sitt eget løp. Jeg er vant til å kontrollere det meste, jeg er en kontrollfreak, men her måtte jeg bare gi fra meg roret.

I uke10 hadde jeg gått ned 5kg, kun pga kvalme og ekstremt lite matlyst. Det var ikke det jeg hadde sett for meg at skulle skje, men jeg har forstått at det er ganske vanlig. 

Jeg dro til syden i uke9, det var litt utfordrende mtp mat og hygiene, og jeg sovnet hver kveld klokken 21. Utenom det gikk det helt fint og jeg er ikke redd for å dra til utlandet som gravid.

Bildet over er fra ca uke9.


Nå føler jeg selv at treningen går bedre. Jeg kan trene nærmest som vanlig, men jeg blir fort sliten og får høy puls, så jeg har lengre pauser og litt kortere økter. Jeg er ikke like plaget med kvalme, men jeg sliter med blodtrykksfall, og har opplevd å nesten besvime - noe som ikke er noe moro. Jeg har fått mye hjelp fra Silje Mariela når det kommer til trening som gravid, hun kan mye om det. Det er betryggende å kunne spørre, da det er mye teorier og myter der ute, og jeg blir helt sprø av å høre på alt og alle.



Bildet over er fra uke 14.

Jeg har akseptert at dagene varierer, formen er opp og ned, og kroppen trenger mer tid på å hente seg inn. Arbeidskapasiteten min er ikke i nærheten av slik den var før graviditeten, men det er helt ok. Jeg kommer meg fremdeles opp Stoltzen, men tiden trenger vi jo ikke prate om. Jeg tilbringer mye tid på sofaen, slapper av og koser meg. Jeg er veldig fornøyd med at jeg stort sett orker å være i noe aktivitet hver dag, selv om det ikke var det jeg så for meg da jeg var uviten og ikke gravid.

Tusen takk, kjære kroppen min!

Min største frykt gjennom de siste årene er at jeg ødelagte kroppen min den perioden jeg var 15 år og hadde anoreksia. Jeg har vært fullstendig klar over at en slik alvorlig sykdom kan ødelegge mange av kroppens funksjoner, deriblant kroppens mulighet til å bli gravid. Dette er ikke noe jeg tenkte over i en alder av 15 år, men de seinere årene har dette vært noe jeg har virkelig har fryktet. 

Men heldigvis var ikke dette tilfelle, og det å se en positiv graviditetstest gjorde meg/oss både glad, redd, spent, hysterisk og alt mulig annet. 
Jeg fikk en kraftig halsbetennelse samtidig med en uteblitt mens. Så for meg var det helt umulig å se at dette var en graviditet, fordi jeg var syk og sengeliggende. Men etterhvert begynte jeg å tenke over det, og ane ugler i mosen. Så plutselig var det to streker på testen, og graviditet var et faktum. 

Det er mange tanker som dukker opp i hodet når man blir gravid, men mest av alt føler jeg på en evig takknemlighet for at kroppen min fungerer. Jeg føler meg 100% klar for å bringe et nytt liv til verden. Jeg er stolt av meg selv og min samboer som begge har kommet oss til et sted i livet der vi er trygge, ansvarsfulle, friske og oppegående voksne. Dette er starten på noe helt nytt, og i begynnelsen av 2018 skjer det.

Noe av det morsomme som har skjedd med kroppen etter jeg ble gravid er at jeg overhode ikke har lyst på pepsi max. jeg som ellers kunne drikke 2l pepsi max hver dag, er nå helt avvendt. Jeg brekker meg nesten av smaken, det er altfor søtt. 

Andre ting som har skjedd er at døgnrytmen er blitt bedre. jeg blir veldig fort trøtt på kvelden, og kan gjerne stå opp i 9-tiden om morgenen, og fungerer utmerket godt på morgenen og formiddag. Tidligere ønsket jeg helst å sove til 11-12 og var veldig trøtt på formiddagen. Nå kan jeg trene før klokken er 10. Til gjengjeld fungerer jeg ekstremt dårlig på kveldstid, men men.

En annen ting er at cravings etter smågodt er helt borte, jeg har overhode ikke lyst på det. Ikke lyst på sjokolade eller noe annet snop, annet enn is av og til, men da må det være is som enten er syrlig eller frisk, ikke sånn mektig peanøtt/karamell/sjokolade som jeg elsket tidligere.

 

Trening tenkte jeg at jeg skal skrive om i nesten innlegg. Det er klart at mye har skjedd på det området også.



 

 

Why?

Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi bor i Bergen. Jeg vet jo grunnen, så det er jo litt satt på spissen, men likevel - kom igjen da Bergen, dette sommerværet er helt håpløst.

Vi var en uke på Østlandet hos svigerfamilien min, og det var jo som å være i syden. Jeg ble nesten deprimert over tanken på regn og Bergen igjen jeg. Det er så utrolig trist



Vi gikk lange turer ute, vi var på båttur,  grillet, spiste utendørs, spilte volleyball, og vi gikk ute i sommerklær. Det var helt magisk. Jeg skulle ønske at vi kunne gjøre slike ting i Bergen også. Jeg vet at det har vært fine somrer tidligere, men det er lenge siden. Jeg savner det virkelig!


Min kjære i kul T-skjorte fra gymgrossisten.

 


 

Vi var på Farris Bad, et helt fantastisk hotell med deilig spa-avdeling. Vi storkoser oss alltid der.




Jeg lurer på om sommeren virkelig har tenkt å komme til Bergen, eller om vi må igjen rømme fra landet. 


 

 

 

 

                                                                                                                                                                                               //Reklame//

Hjemmelaget og god proteinbar

Jeg har en helt genial oppskrift på hjemmelaget proteinbar. Det er ikke få ganger i løpet av uken at min kjære spør om jeg kan lage disse til han, han "klarer det ikke selv" påstår han. Hehe! Jeg tror heller at han ønsker å bli skjemt litt bort, så det gjør jeg med glede.

De ingrediensene du trenger er egentlig kun fibersirup og proteinpulver.  Jeg har testet med flere ulike proteinpulver, og Gourmet Pro med sjokoladesmak er absolutt best. Proteinbaren får en herlig konsistens med dette pulveret.

Man varmer opp fibersirup i en kjele, og når det begynner å koke, så skrur du ned varmen, tilsetter proteinpulver og rører rundt.

Jeg pleier å tilsette peanøttsmør og peanøtter.

Try it!


                             //sponset produkter//

Trives du?

Et viktig spørsmål! 

Trives du med programmet du trener, måten du trener på, og nivået der du er?

Trivsel er en viktig faktor for oss mennesker, og hvorfor skal vi egentlig måtte gjøre ting vi ikke trives med? Når man skal velge livsstil, jobb, hobby, venner osv, så bør vi jo velge noe vi trives med, er dere ikke enige?

Likevel er det så mange som ikke trives. Det kan være med noe så enkelt som trening. Veldig mange trener noe fordi "alle andre" gjør det. Man blir lett påvirket av venner og bekjente, og man føler kanskje man må gjøre det samme. Men om hele vennegjengen trener crossfit, så er det ikke dermed sagt at du må like crossfit. Og liker du ikke treningen du driver med, ja da kan jeg garantere at det ikke blir en gøy greie for deg, og mest sannsynlig slutter du etter en liten stund, fordi du rett og slett ikke trives med det du gjør. 

Hva med å finne din greie? Det nettopp du trives med!

Om resten av vennegjengen trener styrke eller crossfit, eller turn for den saks skyld, kanskje nettopp du er mer glad i fjelltur, kanskje svømming eller yoga er din greie. Fysisk aktivitet er viktig, og jeg tenker at det viktigste er å finne noe man trives med, noe man mestrer og føler seg komfortabel med, da vil man også kunne opprettholde motivasjonen og intensiteten lengre. Det er så utrolig mye enklere å komme seg ut av døren på vei til trening dersom man trives med treningen man gjør. Dette gjelder så klart alle andre ting i livet også. Det er enklere å komme seg på jobb dersom man trives med jobben sin, osv.

Det er lov å kjenne etter, det er lov å tenke selv!



 

 

Når du tror du har kontroll

Jeg har selv vært der. 

Det første man tenker på når man våkner er hva man skal spise i løpet av dagen, når man skal trene, og hvordan man ser ut. Man står lenge og ser seg i speilet, gransker hver cm av kroppen. Kanskje har noe forandret seg i forhold til hvordan man så ut på samme tidspunkt i går? Det siste man tenkte på før man la seg var om dagen hadde vært "vellykket nok" når det kom til kosthold og trening. Kunne man si seg fornøyd med dagens innsats?

Det å skulle bruke så utrolig mye tid og energi på kropp, trening og kosthold er ufattelig slitsomt. Man ser det kanskje ikke alltid selv heller, for man er så oppslukt i det, og for en selv er jo dette "normalt" og "vanlig hverdag". Når man lever med disse tankene, så føler man at man har kontroll. Alt kontrolleres til hver minste detalj. Men skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Man har NULL kontroll! Det er kontrollbehovet, det uendelige jaget og strenge regimet som har kontrollen. Man føler at man har kontroll fordi man kontrollerer matinntaket og treningsmengden, men hvor kontroll har man egentlig når man ikke kan være fri? Når man ikke kan gjøre spontane ting med venner, ikke gå i familiebesøk og spise det som blir servert, ikke bestille en takeaway pizza en søndag med kjæresten osv, da har man ikke mye kontroll!

Veldig ofte tenker jeg over hvor lykkelig jeg er, og hvor fornøyd jeg er med egen innsats når det kommer til det mentale. Jeg er fri! Jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, når jeg selv vil det. Det er jeg som bestemmer over meg selv, ikke tvangstanker og kontrollbehov. Jeg har overhode ikke peiling på hvor mange kcal jeg spiser, jeg trener når jeg har lyst og kjenner at kroppen er klar. Jeg kan være spontan! Får jeg en invitasjon i dag på hva som helst, så stiller jeg så sant jeg ikke har andre avtaler, og da mener jeg ikke avtale som i trening. 

Jeg vet ikke hvordan det skjedde. Men jeg bestemte meg for at jeg ikke orket å leve etter en plan. Jeg sluttet med planlegging, jeg begynte å bruke mindre tid foran speilet, jeg begynte å kjenne etter når jeg var sulten, når jeg var mett. Jeg begynte å kjenne etter hva som gjorde meg glad og lykkelig. Og etter litt tid så begynte dette å bli en rutine og vane for meg. 

Plutselig ble livet annerledes. Jeg slappet mer av i både hodet og kropp. Jeg kunne kose meg med det jeg vil, uten dårlig samvittighet for at jeg burde spist mer sånn, og mindre sånn. Jeg kunne plutselig prioritere andre ting foran trening, uten dårlig samvittighet for at jeg burde ha trent mer.

Det er jo for pokker jeg som bestemmer over meg selv!

Siden sist

Hei alle sammen! 

Jeg tok med visst tidlig sommerferie fra blogg jeg. Men jeg føler jeg brenner inne med mye jeg vil ha ut, så da er blogg et fantastisk redskap. Men først skal jeg ta å oppdatere dere litt. 

Hva har liksom skjedd siden sist?

Jo, jeg har vært på Rhodos en tur. En skikkelig koselig tur med min lillesøster. Det ble absolutt ikke mye trening, men det er helt greit. Jeg lagde meg en økt med strikk den siste dagen da rastløsheten tok over. Økten var inspirert av FunkyGine faktisk. 







Da jeg kom hjem ventet en pakke fra sponsoren min Gymgrossisten.no og jeg fikk smake de beste proteinbarene jeg har smakt. Jeg er veldig glad i skumbanan da, sånn deilig myk bananskum som er trukket med sjokolade. Og disse smakte helt likt.

 

Klær fikk jeg også. Helt sømløse, og utrolig deilig å ha på. Finnes her!



 

Jeg er heldig som er ambassadør for Gymgrossisten, virkelig. Det er det stedet jeg har handlet mest opp gjennom årene, lenge før jeg fikk tilbud om å bli ambassadør også. Min kjære samboer er også veldig glad i Gymgrossisten, og bestilte seg nylig en pakke med alle sine favoritter.



 

På treningsfronten går det mest i bootybuilding. men enkelte dager blir det fullkropp. Jeg varierer rett og slett en god del. Jeg leser og lærer mye fra Silje Mariela, det er så gøy å lære seg nye ting, særlig om kroppen vår, hormoner og trening. Hormoner spiller en enorm rolle i livet vårt, og påvirker trening mer enn man kanskje skulle tro. Les mer på bloggen til Silje her.

Nå er jeg klar for sommer og forhåpentligvis sol, med gode venner, familie og kjæresten.

Og dersom du har lyst å se hvordan jeg lager sukkerfri proteinbar med fibersirup, så legg meg til på instagram @kristinaskarpenes, og sjekk ut storyen min. Der lager jeg proteinbar med 3 enkle produkter.

Da ønsker jeg dere en kjempefin uke videre, snart helg jo! 

Og, jeg lover å komme tilbake veldig snart med interessante innlegg som forhåpentligvis er gøy og/eller lærerik for dere å lese.

Blogges!

 

//Sponset produkter//

Det kunne vært meg

Det er ikke ofte jeg reflekterer over min egen fortid, men noen ganger tenker jeg over hvor heldig jeg var som var/er utstyrt med en god porsjon viljestyrke. Viljestyrke er alltid godt å ha, men særlig god var den å ha når dødsangsten rammet meg som en tornado i 2005. 

Jeg kunne ha vært en av de mange som dør av spiseforstyrrelser. Jeg kunne også blitt en av de som stadig får tilbakefall og trenger psykiatrisk hjelp resten av livet. Jeg hadde valget, og jeg valgte livet. Det ble mange tårer og harde kamper, men alt var verd det til slutt. 

Noen ganger får jeg behov for å sammenligne livet mitt, nå og da. Jeg ser hvor og hvem jeg var da, og hvor og hvem jeg er nå. Da blir jeg alltid stolt av meg selv. Jeg har oppnådd mye! Jeg har vokst både fysisk og psykisk. Jeg er på et helt annet sted nå enn da, heldigvis, det kan ikke sammenlignes en gang. 

 

Men det er viktig for meg å minne meg selv på av og til at det kunne vært meg som gikk en helt annet vei i livet, men jeg valgte uten tvil den riktige veien!
 

Påske og trening

Jeg holder treningen stort sett gående hele året, uansett. Påske, sommerferie, romjul, trening blir alltid prioritert. Grunnen til dette er at jeg elsker å trene. Jeg har ikke lyst å ta fri fra noe jeg elsker. For meg er trening en god vane.

Her en dag fikk jeg bestilt en pakke med godsaker til påske. Pakken inneholdt blant annet Goodlife proteinbarer til min kjære, dette er favoritten hans og det hjelper han til å holde seg unna vanlig godteri. Han har vært så utrolig flink i det siste, og han har gått ned mange kilo. Så da var disse barene virkelig på sin plass.

Jeg bestilte meg Greens. Jeg er skikkelig dårlig på å innta mye grønnsaker, og spirulina er jeg nesten tom for. Vanligvis smaker greens motbydelig, men denne smakte citrus og var faktisk god! Til og med min kjære drikker denne nå, og han er ekstremt kresen.

Selv om jeg er ambassadør for Gymgrossisten.nobestiller og betaler jeg ofte mine egne pakker med de tingene jeg liker og har lyst på. For meg er gymgrossisten den nettbutikken som har alt jeg trenger av klær, tilbehør og tilskudd til treningen min. Jeg har handlet der lenge jeg har trent, og kommer alltid til å fortsette med det.

Jeg er slik som får litt ekstra motivasjon når jeg trener i nye treningsklær. Og jeg bestilte meg også en ny tights. Herregud den er jeg virkelig fornøyd med. Den var helt nydelig og kjempegod å ha på. Jeg skal virkelig ha denne i blå også for å si det sånn

Ellers, så driver jeg med nedtelling til ferie. Ikke påskeferie, men sånn type "etter påskeferie-ferie". Det blir en uke på Mallorca med min kjære, noe vi ser virkelig frem til.

Frem til da er det full rulle!




                        

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Kristina sin vei - Fysisk og psykisk sunnhet

Kristina sin vei - Fysisk og psykisk sunnhet

28, Bergen

Elsker å trene, spise sunn mat og det å være sunn både psykisk og fysisk. For kontakt: kri.skarpenes@gmail.com

Hvite Tenner med Tannbleking



http://treningsshop.no/users/treningsshop_mystore_no/logo/Header08.15.146.jpg

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits