Påske og trening

Jeg holder treningen stort sett gående hele året, uansett. Påske, sommerferie, romjul, trening blir alltid prioritert. Grunnen til dette er at jeg elsker å trene. Jeg har ikke lyst å ta fri fra noe jeg elsker. For meg er trening en god vane.

Her en dag fikk jeg bestilt en pakke med godsaker til påske. Pakken inneholdt blant annet Goodlife proteinbarer til min kjære, dette er favoritten hans og det hjelper han til å holde seg unna vanlig godteri. Han har vært så utrolig flink i det siste, og han har gått ned mange kilo. Så da var disse barene virkelig på sin plass.

Jeg bestilte meg Greens. Jeg er skikkelig dårlig på å innta mye grønnsaker, og spirulina er jeg nesten tom for. Vanligvis smaker greens motbydelig, men denne smakte citrus og var faktisk god! Til og med min kjære drikker denne nå, og han er ekstremt kresen.

Selv om jeg er ambassadør for Gymgrossisten.nobestiller og betaler jeg ofte mine egne pakker med de tingene jeg liker og har lyst på. For meg er gymgrossisten den nettbutikken som har alt jeg trenger av klær, tilbehør og tilskudd til treningen min. Jeg har handlet der lenge jeg har trent, og kommer alltid til å fortsette med det.

Jeg er slik som får litt ekstra motivasjon når jeg trener i nye treningsklær. Og jeg bestilte meg også en ny tights. Herregud den er jeg virkelig fornøyd med. Den var helt nydelig og kjempegod å ha på. Jeg skal virkelig ha denne i blå også for å si det sånn

Ellers, så driver jeg med nedtelling til ferie. Ikke påskeferie, men sånn type "etter påskeferie-ferie". Det blir en uke på Mallorca med min kjære, noe vi ser virkelig frem til.

Frem til da er det full rulle!




                        

Står du på startstreken?

Vi er alle forskjellige. Noen har trent hele livet, mens andre har lyst å begynne her og nå. For mange er det et stort steg å ta, og veldig mange blir skremt av tanken å skulle melde seg inn på et treningssenter. Grunnen til at mange blir skremt av dette er ofte at de ikke føler seg i god nok form, eller at de føler at andre vil se på de dersom de gjør noe feil. Usikkerhet er en ekkel følelse. 

Jeg har full forståelse for dette, men jeg vil bare si at de som trener på treningsstudioet har ofte mer enn nok med seg selv. For min del synes jeg det er utrolig flott at mennesker i alle aldre og former trener på treningsstudioet der jeg trener. Her en dag kom det inn en mann som satt i rullestol, helt uten språk og lite motorikk. Men denne mannen lo og smilte da min samboer tullet litt med han, og jeg ble meget imponert da denne mannen tok tak i kabeltrekket og trente flies. Da kjente jeg at jeg at jeg ble utrolig stolt på hans vegne. 

Men over til det jeg skulle prate om. Det var at dersom du står på startstreken nå og ikke vet helt hvordan du skal begynne, ta deg en tur utendørs. Jeg kan anbefale å løpe, hoppe, jogge, hinke - hva som helst, bare det er bevegelse. Det er et bra sted å begynne. Dersom du har strikk tilgjengelig, så kan du trene masse gode øvelser med det. Utendørs trening er helt topp nå når det er vår, jeg gjør det selv, selv om jeg er medlem på treningssenter.




 

Det er så mange gode alternativer utendørs. Finn deg en fotballbane feks, der kan du trene alt fra knebøy, pushups, spensthopp, burpees, sprint, baklengs jogg, sidesteg, monsterwalk. Dette er bare et lite utvalg av det du kan gjøre, og alt hjelper for å komme i gang.

Kanskje det er lettere å komme over kneiken dersom man begynner rolig med utendørstrening før man tar steget inn på treningsstudioet. Dette sier jeg ikke fordi jeg mener at treningsstudioet er noe som er skummelt og farlig, overhode ikke. Men jeg vet mange gruer seg til det og synes det er litt skummelt. Da kan løsningen være å trene litt på egenhånd først.

Lykke til!


OFF THE HOOK

 

 

 

 

 

 

 

//Sponset produkt//

 

Det finnes så utrolig mange ulike mennesker der ute..

..så å skule gi kun en type råd vil derfor kunne skade en ene og hjelpe den andre.

Det er en av de tingene som er vanskelig med å drive blogg eller skrive offentlige innlegg. Det kryr av ulike mennesker, ulike problemstillinger og ulik evne til å oppfatte og reflektere over det de leser. Noen er unge, noen er gamle. Noen er syke og andre er friske. Noen er alt for aktive mens andre er for inaktive.

Jeg føler ofte jeg vil komme med tips som "det er ikke så nøye, kos deg på sofaen og spis smågodt med god samvittighet" men så kommer jeg på at halvparten av de som leser dette kanskje sliter med å nettopp kvitte seg med suget etter godteri, og de trenger motivasjon til å komme seg opp av sofaen. Så har du andre halvparten av de som leser dette, de sliter kanskje med et ekstremt jag etter å prestere perfekt, trener altfor mye og sulter seg gjerne flere dager i uken. Det er jo den siste målgruppen jeg vil at skal lese akkurat det innlegget mitt, men jeg kan jo ikke sortere ut lesere etter hva jeg skriver om. Den andre gruppen har jo godt av å lese motiverende treningstips om hvordan å bli mer aktiv, og få inspirasjon til sunne oppskrifter, men det vil jeg skåne de andre for, de som sliter med nettopp det å skulle spise normal og kanskje til og med litt usunn mat for å få hodet på plass.

Som dere sikkert skjønner så føler jeg et visst ansvar for de som leser, det gjelder både her og på instagrammen min @kristinaskarpenes. Jeg føler jeg vil nå ut til alle målgruppene, jeg ønsker å inspirere alle, både unge og eldre, friske og syke, spreke og late. Det er håp for alle! Men jeg kan ikke skille innleggene mine. Noen ganger blir det mer rettet mot den ene eller andre målgruppen, og det får være greit. Jeg vil fokusere på et sunt indre og ytre, uansett hvilken målgruppe jeg prøver å treffe, så får dere heller bare droppe å lese dersom dere føler det ikke treffer dere. 

Hilsen en engasjert jente som gjerne vil nå ut til alle!




 

Bruk det du har

Dette har skjedd en god del ganger nå i det siste; jeg dropper treningsstudio til fordel for utendørs trening. 

Når man skal trene utendørs så kan man ikke være så kresen på treningsmetoder eller utstyr. Det jeg gjør er å dra ut, finne meg en bakke, sprinte opp bakken et gitt antall ganger, for å så rusle meg en rolig tur. Jeg tar ikke tiden opp bakken, jeg måler ikke avstanden, jeg gjør det enkelt. Jeg overtenker ikke, og jeg velger den bakken jeg selv ønsker den dagen. Jeg har både korte og lange bakker i nærheten. Noen ganger blir det lang bakke men færre drag, noen ganger kortere bakke men flere drag.

Det er så deilig å trene på denne måten. Jeg føler en frihet når jeg bare tar det jeg har i nærheten (som i dette eksempelet er en bakke) og bare gjør min egen greie.

I går tok jeg en ny variant. Jeg fant en lang og flat strekning, som hadde trapper på enden av strekningen. Da ble det plutselig sprintintervaller med trappeavslutning. Helt genialt spør du meg!

Når jeg kommer hjem fra slike økter bruker jeg å trene gjennom et eget program med kun magetrening. Det programmet har jeg lastet ned og det heter 6 pack promise. Det er helt genialt for meg som ofte "glemmer" å trene mage, og ofte ikke kommer på de virkelig gode øvelsene som finnes for magen. Dette trener jeg hjemme, på en yogamatte, midt i stuen.



 

Man trenger ikke fancy utstyr, eller abonnement på treningstudio for å holde seg i form. Man må bare være litt kreativ og villig til å gjøre en jobb.



 



 

Det er hva man gjør i det lange løp som betyr noe

Etter veldig mange måneder med treningsprogrammet Bootybuilding, gikk jeg over til noe annet. Grunnen til dette var helt enkelt at jeg ønsket meg litt variasjon. Som alle andre kan jeg gå lei selv det beste treningsprogrammet, og trenger variasjon for å bli motivert. Personlig stortrivdes jeg med Bootybuilding programmet og kan virkelig anbefale det til alle som ønsker et treningsprogram med fokus på rumpen. Men som sagt, jeg var klar for endring, og følte for å inkludere overkroppen litt mer. 

Så da gikk jeg over på StrongHer igjen. Dette har jeg trent noen rundt tidligere, og jeg husker jeg fikk veldig gode resultater av dette. Nå får jeg god variasjon mellom over og underkropp, noe jeg merker når det kommer til stølhet. Det er lenge siden jeg har vært støl i skuldre og rygg, men det er jeg nå.

SONY DSC
For tiden trener jeg fullkropp hver økt. Det liker jeg veldig godt. Utenom det prøver jeg å få inn noen økter med bakkeintervaller i uken, samt noen økter med magetrening. 

Av og til er jeg redd for å virke fanatisk når det kommer til trening. Men dette er noe jeg har gjort i mange år nå, og for meg er det like naturlig å gå på trening som det er å dusje, spise og sove. Det hender så klart at jeg ikke får mulighet, eller at jeg dropper trening til fordel for noe annet, og det er absolutt ingen krise. Andre ganger bare koser jeg meg på sofaen med smågodt og ofrer ikke trening en tanke. Men jeg trener alltid jevnt og trutt uten lange opphold, og jeg føler det er nøkkelen til fremgang. En dag her og en dag der er ikke så viktig, det er hva man gjør i det lange løp som teller.

Vi må velge våre kamper

Jeg leser mye rart nå for tiden, og et gjentagende tema er dette med kroppspress. Noen mener det å bekjempe kroppspress er noe man gjør ved å enten legge ut bilder av valker, eller å vise frem cellulittene sine, jeg mener at løsningen er å fokusere å helt andre ting enn kropp. Det er grunnen til at jeg kjenner at jeg synes det blir vanskelig å bidra i kampen mot kroppspress når jeg velger å ha en blogg og instagram som nettopp omhandler kropp, trening og kosthold. Jeg vil ikke gå denne kampen rett og slett. Jeg mener at kampen mot kroppspress ikke kan kjempes ved å vise mer kropp, skrive om kropp og fokusere på kropp. Jeg har også meddelt før at jeg føler mye av presset er skapt i eget hode, man velger selv hvordan man vil tenke. Det vil alltid finnes både mer veltrente og slanke/muskuløse/velproporsjonert mennesker der ute, og den dagen vi virkelig aksepterer det, den dagen er man kommet langt i kampen mot sitt eget kroppspress. 

Nå om dagen kan man finne alle type kropper i sosiale medier, og man leser hele tiden at man skal elske seg selv akkurat slik man er, og dette er jeg jo enig i. Men til tross for at man aldri har hatt mer fokus på at alle type kropper er like mye verd, så har man heller aldri ropt høyere om det grusomme kroppspresset. Klart det, jo mer kropp i media, jo mer kroppspress og fokus på kropp, uansett hvordan kroppen ser ut. 

Derfor føler jeg at jeg ikke kan bidra til at fokuset på kropp direkte skal bli mindre. Men det jeg virkelig ønsker å bidra til er å øke fokuset på treningsgleden. Jeg ønsker å vise at vekten er bare et tall. Jeg ønsker å vise at det er mulig å leve et normal liv etter å ha hatt en alvorlig spiseforstyrrelse. Jeg ønsker å vise at man kan se seg selv i speilet og like det man ser, selv om man har sine skavanker. Alt dette er vanskelig å skulle fronte uten å vise til kropp. Kropp er en stor del av livet vårt. 

Men om målet er å bekjempe kroppspress så mener jeg at man må droppe bilder og tekster som omhandler kropp. Men det er ikke den kampen jeg vil gå. Jeg vil heller gå kampen om å bevisstgjøre mennesker om at valgene man tar og tankene man tenker er så mye viktigere enn hvordan andres kropper ser ut. Man kan ikke bare peke utover, og skylde på andre for at man selv enten føler seg dritt eller kjenner på det velkjente kroppspresset. Jeg vil også, som nevnt over, prøve å gå foran som et godt eksempel på at en tidligere anorektiker kan bli frisk.

Off the hook og klar for trening.

For meg er trening gøy, spennende og givende. Jo, jeg trener for å ha en kropp jeg trives i, noe jeg mener alle burde gjøre. Jeg vil fronte noe som er sunt. Jeg vil at alle skal finne glede i trening, og oppdage at når man får kontinuitet i treningen så vil kroppen forme seg deretter. Jeg har lest at man får den kroppen man fortjener, og selv om jeg ikke er helt enig i dette (pga sykdommer, skader osv) så er det en del sannhet i dette. Man kan ikke sitte i sofaen og se på bilder av veltrente mennesker på sosiale medier, og samtidig dra opp "kroppspress kortet". For meg blir det for dumt. Her har man to alternativer. Enten akseptere at folk er ulike og være fornøyd med valget man har tatt om å bli sittende i sofaen, eller komme seg opp av sofaen, bli motivert av bildet man så, og deretter jobbe mot en bedre og mer veltrent versjon av seg selv, ikke som personen på bildet, men seg selv. Man må være realistisk også. Man kan aldri bli noen andre enn seg selv.

 

 

//Sponset produkt//
 

 

Hvordan se progresjon

Jeg skjønner at progresjon er det som gir mest motivasjon. Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å trene, trene og trene, men aldri oppnå noe som helst. Det kan jo ta fra treningslysten til alle og enhver. Men så har det seg jo slik at veldig mange setter seg et mål om å gå ned X antall kilo, og dersom ikke det skjer i løpet av noen uker så er alt av motivasjon og treningglede borte, og de gir opp hele greien.

Men hey, hva med å måle progresjon på andre områder enn vekt. Hva med å finne frem målebåndet, ta formbilder, sjekke hva du løfter nå kontra i starten osv? Jeg kan garantere at dersom man er flink til å pushe seg på trening, så vil man på ett eller annet område merke små endringer i riktig retning. Det skjer ikke nødvendigvis alltid så mye på vekten, men dersom du legger merke til de små endringene som skjer så vil du kanskje klare å opprettholde motivasjonen til å fortsette mot målet ditt.

Personlig blir jeg kjempe motivert når jeg kjenner at froskehoppene blir lettere å gjennomføre, eller at det ikke er så tungt å trene pushups lengre. Altså, de små - men viktige tingene som beviser at progresjonen er tilstede.

Så, vær snill med deg selv. Gi deg ros og nok tid og tålmodighet til å se endringene som skjer. 

 



 

I ditt eget hode

Jeg tror hovedsaklig at kroppspresset er i vårt eget hode. Det vil ALLTID være menneske der ute som er både mer trent enn deg, har penere hår enn deg, tjener mer penger enn deg osv osv. Når man begynner å akseptere akkurat dette blir det mye enklere å jobbe med akkurat det du har mot akkurat det du ønsker. Presset oppstår når du selv begynner å tro at det forventes at du skal være noe annet enn det du er. Men hey,  jeg tror vi alle er glade for at det finnes et mangfold av både hårfarger, kroppsfasonger og yrker der ute. Det gjør at det er plass til oss alle.

Jeg tror at vi alle har et valg, vi kan velge å la oss presse eller ikke. Dette avhenger såklart av mange ulike faktorer,  blant annet alder. Klart det er enklere for meg som 27 år å være trygg på meg selv og den jeg er, kontra en på 14 år som er rimelig fersk i å være seg selv. Men likevel tror jeg at vi alle har et valg, og vi må bruke valget vi har og ikke legge skylden over på alt mulig annet. Men det krever at vi er skikkelig bevisst på det, for det er lett å bli påvirket nesten uten at man vet det.

Ja det finnes photoshop, det finnes silikonpupper og silikonrumper. Det finnes vippeextention og det finnes spraytan. So what?

Jeg er meg, du er deg! Og akkurat det er helt fantastisk bra.

Jeg tror hemmeligheten ligger i å forstå at akkurat du kan bare være du. Og jeg kan bare være meg.

Jeg ser jo alle de flotte og ulike jentene der ute, men uansett hvor mye jeg ser på de så er jeg trygg på hvem jeg selv er og hvordan jeg ønsker å se ut. De er seg selv, og jeg er meg.

Jeg ser på meg selv som lite påvirkelig og vil helst ikke bli fortalt hva jeg skal gjøre. Kanskje vi alle burde bestemme oss for å være litt mer sta og egen. Kanskje vi alle skal bry oss litt mer om hva vi selv liker uten å bry oss så mye om hva som er populært og ikke.

Poenget her er altså flere ting.

Det presset det skrives så mye om, altså kroppspresset, det mener jeg at skapes mer eller mindre av oss selv i vårt eget hode. Når du selv aksepterer deg selv så vil du bry seg mindre om hvordan andre ser ut,  og du vil finne en større indre ro. Når du slutter å sammenligne deg med andre så vil du kunne jobbe bedre med det du har mot det du ønsker å oppnå.

Det vil alltid finnes mote, modeller og trender. Dette gjelder alle områder,  fra kropp, klær, interiør osv. Men når du blir trygg på hvem du er, hva du mener og liker, da er det plutselig ikke så viktig hva som står i media.

Viktig budskap om vekt

Jeg har vært fraværende her på bloggen, beklager det. Men jeg har liksom hatt nok med livet, og har klart å holde instagram i gang, så da har jeg vært fornøyd med det i grunn.

Men nå kjenner jeg at jeg har en del ting på hjertet som rett og slett er for mye å skrive på instagram.

Mitt første budskap er allerede delt på instagram og Facebook,  men jeg tenkte å dele en lengre tekst om temaet her.

Jeg skal prate om vekt.

Det er trist at dette temaet er så populært å skrive om, fordi det ofte blir skrevet om i helt feil sammenheng. Overskriftene florerer, og produkter blir solgt med lovnader om vektnedgang. Som om tallet på vekten skulle ha så stor betydning.

Det tallet sier oss ingenting.

Det tallet sier hva summen av alt veier. Det sier ingenting om hvordan man ser ut.

Og som vi alle vet, vekten kan variere. Jeg er helt sikker på at vekten min kan variere 3kg fra en periode i syklusen til en annen. Og det er helt greit.
Det er ikke dermed sagt at jeg har lagt på meg 3 kilo med verken fett eller muskler, men jeg har nok en kropp som holder mye vann i visse deler av syklusen. Men det vises jo likevel på vekten. For igjen, vekten viser kun den totale summen. Da hadde det vært utrolig slitsomt dersom det tallet skulle avgjøre om dagen min ble fin eller ikke. Det er jo igrunn helt likegyldig for meg og mitt liv om vekten viser det ene eller det andre.

Og jeg har full forståelse for at folk ønsker å se resultater, det er jo det som gir oss motivasjon og pågangsmot til å fortsette. Men her vil jeg slå et slag for formbilder og målinger. Slike ting viser så uendelig mye mer enn vekt.

Jeg vet selv hvor urolig slitsom det er å være opphengt i tallet på vekten, been there, done that. Mitt råd er utvilsomt å kutte det ut. Hardt og brutalt. Men ved å kutte ut vekt så vil du bli kjent med kroppen på en ny måte, du vil se de endringene som skjer ved å feks ta bilder en gang i mnd. Henger du deg opp i tallet på vekten vil du mest sannsynlig gå glipp av de endringene som skjer rett foran øynene dine.

Bildet under er et godt eksempel.

Håper dette gir noen et håp om at ting kan skje selvom tallet på vekten ikke alltid viser endring. Som sagt, vekten viser ingenting annet enn en samlet total og sier ingenting om hvordan du ser ut.

Fin på håret

Jeg har alltid likt langt hår,  og etter mye farge og bleking er håret mitt blitt ganske slitt. Selvom håret mitt vokser fort så blir det aldri langt og fint, nettopp fordi det er så slitt at lengdene ikke blir fine.

Jeg har derfor alltid ønsket meg hairextention men har alltid vært litt i tvil på hva som er best av alle de ulike alternativene som er der ute på markedet. En annen ting som spiller en rolle er jo prisen.

Jeg ble veldig overrasket da jeg oppdaget Beautyextention, og jeg ble veldig glad når jeg så at det fantes en avdeling i Bergen også. Prisen skilte seg virkelig ut blant andre på markedet, og det fanget interessen min.

Etter et besøk hos Madeleine så hadde jeg plutselig langt og fint hår. Madeleine var kjempeflink til å finne riktig fargetone, noe jeg var veldig spent på siden jeg har litt ulike farger i håret. Jeg ble veldig positivt overrasket.

Så er du ute etter fint og langt hår til en rimelig penge så kan jeg virkelig anbefale Beautyextention.

Facebook-siden finner du her.


Behandlingen delvis sponset

Vaner

Vi lar oss alle styre av vaner. Det kan være gode vaner og dårlige vaner.

Det kan kreve utrolig mye å endre vaner, de sitter godt i oss.

Dagene våre er ofte avhengig av disse vanene for at hverdagen skal gå mest mulig smertefritt.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å trene så ofte. For meg er det er det bare en god vane.

Men vi har vel alle vaner som vi gjerne skulle vært foruten?

Jeg har en uvane,  en skikkelig irriterende en. Det er at jeg handler mat etter trening, og da er jeg aldri sulten og har ikke lyst på noe. Så jeg handler veldig lite mat. Når det har gått noen timer så får jeg matlyst og da skulle jeg ønske at jeg hadde mer mat i kjøleskapet. Men likevel skjer det samme neste dag, og jeg klarer ikke legge fra meg den uvanen.
Men jeg har bestemt meg for å endre dette for å ha nok mat i kjøleskapet til å kunne lage sunne måltider.
Så da må jeg gjøre en innsats faktisk. Jeg må endre måten jeg gjør dette på. Kanskje løsningen vil være å ta handlingen på et annet tidspunkt på dagen, eller lage en handleliste før jeg drar ut døren. Jeg satser på at jeg klarer å innarbeide meg en god vane når det kommer til handling, men i begynnelsen kreves det litt innsats og planlegging. Det er ofte lett å havne tilbake i dårlige rutiner og vaner dersom man ikke er bevisst på valgene man tar underveis.

Men vi er alle sjef over vårt eget liv. Det er kun vi selv som kan endre ting vi er missfornøyd med.

Når ting blir komplisert

Jeg vet ikke om dere fikk med dere tv programmet om spiseforstyrrelse som gikk på NRK her en dag?

Programleder Helene sjekket inn på RASP (Regional seksjon for spiseforstyrrelser), og jeg må innrømme at jeg fikk store flashbacks til min tid på Barne og Ungdomsposten på Haukeland.

Veldig mange tanker og minner kom tilbake, og mye av følelsene de beskrev der kunne jeg kjenne igjen. Jeg tenker ikke de tankene nå men jeg kunne forstå tankegangen siden jeg selv en gang har tenkt på den måten.

Det som gav meg mest minner var følelsen den ene beboeren fikk da han fikk spørsmål om å forskyve et måltid pga en avtale. Jeg så hvordan alt bare vrengte seg inni han, og tankene og følelsene løp løpsk.

Det der husker jeg at var et problem for meg i lang tid. Det med å måtte ende oppsatte planer, og da spesielt tilknyttet til mat. Man tullet ikke med mat og måltider, det gjorde man bare ikke. Det handler om kontroll,  kontrollbehov og forutsigbarhet.

Det var overraskende hvor godt jeg kjente igjen de følelsene den gutten utstrålte i akkurat den situasjonen. Det var som om at jeg forstod han, selvom jeg overhode ikke tenker slik nå.
Men det er klart jeg forstår, jeg har jo en gang hatt akkurat det samme destruktive tankemønsteret, men jeg er utrolig glad for at jeg kom meg unna.

Tidligere ble dagene planlagt og tilrettelagte etter måltidene mine. Nå ofrer jeg det ikke en tanke en gang.

Det er utrolig godt å vite at kampene man en gang kjempet var verd å kjempe. Jeg tenker at vi alle har løsningen i vårt eget hode, men vi trenger av og til hjelp til å finne den riktige løsningen når ting blir komplisert.

Man kan forme og skape akkurat det livet man selv ønsker, men noen ganger tar det litt tid å komme seg dit.

Spis maten din

Det er så viktig å spise maten sin! Jeg kan bare ikke få sagt det ofte nok.

Man kan ikke forvente store treningsresultater når man ikke spiser nok mat. Sånn er det bare. Man motarbeider seg selv dersom man spiser for lite og trener for tungt.  Kroppen er veldig smart!

Maten er ikke bare viktig for å bygge opp musklene etter trening, men det er også viktig for å ha nok energi til prestere godt på trening. Har du ikke nok energi til å prestere og ha gradvis progresjon på trening vil resultatene mest sannsynlig utebli.

Det blir en demotiverende sirkel.

Vi er vel alle avhengig av en viss fremgang for å opprettholde motivasjonen. Det er ikke gøy å gå på trening dersom du aldri opplever progresjon. Ofte er det enkelt å skylde på treningsprogrammet men veldig ofte er det kosthold og hvile som er problemet når fremgangen uteblir.

Så om du føler ting ikke går helt etter planen, og du føler at fremgangen uteblir - ta en titt på kostholdet ditt

Lite visste de

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Der var det godt og varmt. Det var stort sett der jeg lå, hver dag etter skoletid. Jeg orket ikke noe annet, fikk ikke lov til noe annet heller igrunn. Det var akkurat varmt nok for den tynne og avmagrede kroppen min, men alle de andre i huset syntes at det var uutholdelig varmt. Jeg husker ikke hva jeg gjorde mens jeg lå der. Jeg lå der bare. Jeg levde ikke, jeg bare eksisterte. Innimellom fikk jeg forflyttet meg bort til kjøkkenbordet og spilt kort sammen med familien, det gjorde meg glad og lykkelig. Da følte jeg meg normal. Jeg tror familien min fikk kortspill helt oppi halsen en periode, men de gjorde det for meg. De gjorde det for at jeg skulle smile og le, for at jeg skulle få føle meg normal. 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Mamma skulle på butikken og spurte som alltid om jeg skulle ha noe. Mitt vanlige svar var nei, men denne gangen prøvde jeg meg på å få henne til å kjøpe en sukkerfri brus. Mamma var veldig i mot det å gi meg lettprodukter, hun var nok redd for at det skulle trigge spiseforstyrrelsen enda mer, og mest av alt ville hun jo at jeg skulle få i meg næring. Spiseforstyrrelsen i mitt hode ville at jeg ikke skulle drikke noe med kalorier i, og vann likte jeg ikke. Så denne dagen sa mamma ja til å kjøpe lettbrus. Mamma kjøpte Tab Extra til meg denne dagen, mest sannsynlig for å forhinde at jeg skulle dø av dehydrering. Det er så skummelt å tenke på hvordan jeg bare lekte med livet, som om det var et spill. Valgene jeg tok kunne fått katastrofale følger, men det tenkte jeg ikke over der og da, jeg var for syk til å tenke klart, men heldigvis hadde jeg mamma som tenkte for meg. Jeg vet ikke om mamma vet hvor mye den flasken med Tab Extra betydde for meg.

 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Pappa skulle lage to brødskiver til meg. Jeg fulgte en nøye oppsatt kostholdsplan, og jeg fikk ikke lov til å lage maten min selv. Planen sa to brødskiver. Jeg ba pappa om å dele brødskivene i to, og hver av de fire delene skulle ha ulikt pålegg. Dette var nok en tullete og sprø idè jeg hadde fått for meg. Pappa lo. Men pappa lo med meg, ikke av meg. Vi lo sammen. Pappa sa han skulle ta hevn når tiden blir inne for at jeg skal lage mat til han når han blir gammel og grå. Jeg vet ikke om han vet hvor mye de tullete spøkene hans betydde for meg.

 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Det var helg og jeg var hjemme på permisjon. Håret mitt hadde begynt å falle av, kroppen hadde ikke nok næring til å opprettholde et sunt og fint hår. Men min søster flettet alltid håret mitt. Hun brydde seg ikke om håret var tynt, hun visste bare at det betydde mye for meg å få håret ordnet. Hun flettet små fletter i det tynne håret mitt. Jeg følte meg fin. Jeg vet ikke om hun vet at det var høydepunktet mitt den dagen.

 

 

Bare gjør det.

Ja, noen ganger er det så enkelt. 

Den siste uken har jeg rett og slett bare gjort det, uten å tenke. Jeg har stått opp, fått på meg treningsklær og tuslet ned til trening, uten å egentlig tenke meg om. Jeg har jo alternativer. Jeg kan jo velge sofa og Dr.Phil fremfor trening, men jeg velger å heller kose meg med etter jeg har trent. 

Noen ganger er det så enkelt, og det som ofte hjelper er å ikke gi seg selv et alternativ. Det funker for meg på mange områder. Begynner jeg å tvile, vurdere frem og tilbake, diskutere med meg selv o.l, da er slaget nesten allerede tapt for min del. Det beste er å bare gjøre det, uten spørsmål eller diskusjon. 

En annen ting som hjelper er å gjøre noe man faktisk liker. Skal man trene noe man liker og synes er moro så er det ikke like tungt å komme seg på trening som om man skal gjøre noe man ikke kan fordra. Her gjelder det å velge treningsformer som gir deg noe positivt.

For meg er det skikkelig motiverende å trene noe som gir meg glede, mestringsfølelse og motivasjon. Jeg koser meg på trening, selv om jeg trener veldig tungt og blir helt totalt utkjørt, så gir det likevel en deilig følelse etterpå. Da er jeg glad for at jeg gjennomførte uten diskusjon og det er utrolig deilig å sette seg i sofaen og se på Dr.Phil etter god innsats på trening.

Så mitt budskap er; Ikke lag alternativer, ikke start diskusjoner med deg selv, ikke vurder og analyser - bare gjør det!

(Forutsett at man er frisk og rask uten skader og vondter naturligvis)





 

Befriende

Det er så befriende å ikke bruke flesteparten av timene jeg er våken på å planlegge trening og kosthold.

I mange år var dette det første jeg tenkte på når jeg stod opp og det siste jeg tenkte på før jeg sovnet. Jeg planlagte hvordan jeg skulle trene hele uken, hva jeg skulle gjøre dersom det kom noe annet i veien og på hvilke dag jeg skulle unne meg noe ekstra godt, også kalt spisedag.

Det er overraskende at jeg hadde hjernekapasitiet til å jobbe i tillegg, for mesteparten av tiden og energien ble brukt til å planlegge.

Jeg er fremdeles god på å planlegge, men nå planlegger jeg smarte og fornuftige ting som faktisk må planlegges. Nå tar jeg stort sett treningsøkter og måltider på sparket, og det funker veldig fint for meg. Det er ikke så viktig lengre. Jeg er en aktiv og sunn person, selv uten full kontroll på alt. Det finnes viktigere ting i livet enn trening og  kosthold, og jeg planlegger heller dette rundt jobb og familie.

Jeg synes det er befriende å være fri fra kontrollbehovet. Jeg liker å kunne være spontan, jeg liker å ikke ha dårlig samvittighet om planen ikke gjennomføres og faktisk nyter jeg livet nå mer enn tidligere.

Så dersom du også sliter med et kontrollbehov, prøv å slapp av. Prøv å utfordre deg selv ved å ta ting på sparket og vær litt spontan. Det er kanskje ikke behagelig akkurat her og nå, men du vil kanskje lære å nyte de muligheten det gir deg etterhvert.

Fresh start på helgen

Nå er vi i November, tiden går så fort og snart er det jul. Julebordene er rett rundt hjørnet, og i den forbindelse er det alltid deilig å få fikset litt på hud, hår og negler.

I går startet jeg helgen med et deilig besøk hos Zen Velvære. De har noen gode tilbud nå i november som er perfekt før julebordsesongen. Personlig skal jeg ikke på julebord nå, men synes det er utrolig deilig å bare føle meg fresh og velstelt. Det er viktig å huske å ta seg tid og råd til å pleie seg selv innimellom.

I går fikk jeg blant annet fikset øyenbrynene mine, det var virkelig nødvendig. Jeg er opprinnelig blond, så det betyr at øyenbrynene mine er relativt lyse. Uten sminke er øyenbrynene mine lite markert, noe jeg er lite fornøyd med. Øyenbryn er veldig viktig for helheten i ansiktet.

De tre jentene som driver Zen Velvære er utrolig hyggelige og flinke, de tar seg virkelig tiden til å gjøre kunden fornøyd. Det er en deilig følelse å bli tatt hånd om av noen som virkelig kan sakene sine, da føler man seg i trygge hender.

Etter at brynene mine var fikset fikk jeg endelig orden på neglene mine. De var virkelig katastrofe.

Jeg har ikke orket å fikse de selv på en stund, så å bare sette seg ned i stolen hos Zen Velvære og få de fikset var virkelig fantastisk.

Jeg valgte en relativt nude farge på min shellac, men utvalget av farger var stort så her er det noe for en hver smak. Om du vil ha røde negler til jul, eller kanskje en farge som matcher kjolen din på julebordet, uansett så har de den fargen og kunnskapen du trenger for å bli fornøyd.
Shellac holder mye lengre enn vanlig neglelakk så denne kan legges nå og holde seg fin selvom julebordet kanskje ikke er før om en uke.

Det var så deilig å få neglene fikset.  Det er ikke så gøy å gå rundt med utstelte negler.

Jeg er utrolig glad for at det er akkurat disse behandlingene som det er tilbud på nå i November. Det passet meg perfekt, og jeg synes det var en perfekt måte å starte helgen på.

Zen Velvære er virkelig stedet å dra om man vil ha både god service, kunskap og fine resultater.

Husk at tilbudet bare gjelder ut november og dersom du vil sikre deg time før julebordet ditt så kan det være lurt å bestille time  god tid i forveien.

//Sponset behandling//

Har bare en ting å nevne

Hallayen!

Jeg føler det går litt tid mellom blogginnleggene nå, men det er fordi at jeg likesom ikke har så utrolig mye å meddele.

Jeg trener, spiser, jobber, sover og er sammen med mine nære og kjære.  Et helt normalt liv - som jeg elsker.

Men det er derimot en ting som kan være litt gøy å nevne, det er at jeg er begynt på nytt treningsprogram.
Jeg har vært så heldig å få lov til å teste det oppdatere Bootybuilding programmet til Silje Mariela.

Flere av dere har vel kanskje trent den gamle versjonen av dette programmet, men nå skal det altså relanseres i slutten av november.

Og jeg kan bare si at dette programmet inneholder mye rumpetrening. Det er slitsomt på en gøy måte og det er god variasjon i øvelsene. Jeg stortrives med dette, og jeg får med nærmest kronisk støl rumpe.

Planen min er å følge dette programmet i en lengre periode nå, og samtidig trene noen økter på Barry's Bootcamp. Der får jeg inn kondisjonstrening, noe jeg føler jeg trenger.

Det er gøy å følge et program man virkelig liker og kan kjenne at faktisk fungerer. For at et treningsprogram skal funke så må man kjenne at det motiverer og at man virkelig har lyst å gi alt på trening. Det nytter ikke å gi bare halvveis innsats, av og til er greit - men de fleste øktene bør være tøffe.

Det jeg synes er gøy er at jeg virkelig har lyst å bli bedre, jeg har lyst å løfte tyngre enn sist og jeg har lyst å pumpe ut de siste repetisjonene. Det har mye med min mentale innstilling å gjøre, men det forutsetter at jeg har et treningsprogram som virkelig gir meg noe, og det har jeg nå.

Så, gled dere til det nye programmet er ute - jeg ser for meg at det blir mye big booty girls rundt om kring.

Ønsker dere en fin dag videre!

Har du troen?

Når man ønsker resultater fort så er det lett å havne i fellen om å gripe den første og beste løsningen. Det florerer av ulike konsepter der ute, og ofte er det ene verre enn det andre.

Ukebladene er full av slankeråd og suppedietter,  og på Internett finner du en enorm mengde mennesker som utgir seg for å være kostholdseksperter og personlige trenere, og som alle har sin egen mening om hvorfor du bør gjøre som akkurat de mener.

Jeg personlig mener at man ikke bør høre på alt og alle. Jeg personlig mener man bør holde seg til en retning, en vei og en person. Og man bør velge det man virkelig har troen på.

Det finnes flere veier til mål, og veldig mye funker for veldig mange, men ikke alt funker for alle.

Skal man feks stramme inn kostholdet sitt så må man velge en vei. Man kan ikke spise lavkarbo, lavfett/lavkalori, drikke nutrilettshakes og følge Grethe Rode på en gang. Nei man må velge en vei, og den veien må man ha troen på.

Jeg har opplevd mange ganger å få høre spørsmål om øvelser jeg gjør og treningsmengden min. Det er mange som ønsker å fremme sin mening om det man gjør, sånn vil det alltid være. Men om jeg skulle høre på alles meninger og tanker om hvordan man bør trene og spise, så hadde jeg blitt helt enormt forvirret.

Det viktigste er at man velger å forholde seg til noe, og at man virkelig har troen på det man velger.

Gjør en endring for deg selv

Det er rart hvor mye man kan endre seg dersom man vil.

Tidligere var jeg en person som måtte ha en plan over treningsøktene mine - aller helst flere uker i forveien. Jeg fikk panikk om ting endret seg og dersom jeg ikke hadde full kontroll på hva, hvor og når. Når jeg laget en plan så måtte den aller helst følges slavisk.

Dette kontrollbehovet gjorde meg sliten, og det gikk utover livet mitt på en negativ måte.
Når forholdene lå til rette for at ting kunne endres så gjorde jeg det jeg fryktet aller mest, jeg ga slipp på kontrollen. Jeg lot ting flyte.

Og nå sitter jeg her, mest stadig nye treningsprogram og med en hverdag full av andre treningsformer og treningsmetoder enn det jeg alltid har gjort.

Plutselig har jeg blitt glad i både squash og gruppetimer på Barrys Bootcamp. Dette er helt annerledes enn mye annet jeg har gjort, men jeg stortrives med variasjonen.

Og ikke bare har jeg variasjon i treningen min,  men jeg har også klart å opprettholde rutiner og struktur uten å måtte planlegge flere uker i forveien. Det kjennes befriende og trygt.
Jeg vet feks at jeg får trent i helgen, men jeg vet ikke nødvendigvis hva, hvor og når - og det er helt ok. Det er flere faktorer som spiller inn her, og slik er livet.

Jeg liker å kjenne at kroppen min funker til flere ting enn å løfte. Jeg er stolt av at jeg ikke omkommer på tredemøllen under løpeøktene på Barry's Bootcamp. For selvom løping ikke er min greie så er det deilig å kunne trå litt utenfor komfortsonen innimellom.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til, men budskapet er vel at man kan alltid endre seg dersom man ser at det vil være positivt for en som person. Det var slik jeg bestemte meg for å slutte å være så regid når det kom til trening. Jeg så at det gikk utover andre områder i livet og at jeg feks stresset i hyggelige stunder fordi jeg egentlig heller ville være på trening for det var riktig i forhold til planen jeg hadde laget meg.

Så jeg vil oppmuntre alle til å gjøre en endring dersom en ser at det kan gjøre livet bedre, rett og slett.

Du har ikke alltid vært der du er nå.

Veldig ofte blir man litt fastgrodd i det man ser her og nå. Det er til tider vanskelig å se tilbake, og noen ganger er det også vanskelig å se fremover.

Men for å se hvor langt man er kommet så må man kunne se tilbake på hvor man var før.

Personlig kan jeg få flashback til fortiden, og det er i de situasjonene jeg virkelig klarer å klappe meg selv på skulderen og rose meg selv for enorm innsats.

Når jeg tenker tilbake på tiden der jeg var sengeliggende fordi at kroppen min var for underernært, eller når jeg var erklært frisk på papiret men jeg fremdeles ikke kunne leve uten å følge en plan slavisk fordi at alt annet føltes skummelt - det er da jeg virkelig smiler og blir stolt av meg selv.

For meg er det en mye større seier å ha kommet seg fra der jeg var da til der jeg er nå enn andre mål jeg har satt meg. Når man gjør store endringer i livet så er det ikke noe man kan gjøre med halvveis innsats, man må gjøre det fullt og helt.

Men så kommer tiden der ting har normalisert seg, ting går seg til og ting føles greit. Da er det lett å glemme hvor man en gang var. At ting har vært annerledes enn det nå er, er vanskelig å se for seg. Jeg tror mennesker er skapt slik for å overleve på best mulig måte. Jeg tror vi er skapt slik for å ikke dvele med fortiden.

Uansett. Innimellom er det godt å se seg tilbake. Se hvilke endringer man har gjort og å ta lærdom av veien man gikk. Vi blir aldri utlært og alt man gjennomgår setter spor i oss. De  erfaringene vi sitter igjen men kan vi alltid bruke seinere i livet.

Så mitt tips er å se tilbake på de ulike kampene man har gått. Se på deg selv nå, du har ikke alltid vært der du er i dag. Klapp deg på skulderen og skryt av deg selv.

Den beste medisinen

Jeg tenkte å fortelle litt om uken som har vært. Den har jo ikke gått helt som planlagt etter at jeg på mandag begynte å få veldig vondt i halsen. Men, som jeg alltid gjør så gikk jeg jo en tur på trening både mandag og tirsdag. Det var kanskje ikke det smarteste jeg har gjort i mitt liv.

Tirsdag kveld følte jeg meg dårligere. Var bare slapp, vondt i halsen, hostet og litt feber. Kjedelig!

Så denne kvelden bestemte jeg meg for å hvile. Jeg lå stort sett på sofaen, både hele kvelden på tirsdag, hele onsdag og hele torsdag. Og vet dere hva? Det funket!

Jeg visste at jeg skulle på jobb på fredag og resten av helgen så jeg måtte jo bare bli frisk.

Total hvile var veldig god medisin. Jeg hoster og snufser enda vel og merke, men jeg er oppegående og fungerer bra. Trening lar jeg derimot vente til mandag med, rett og slett for å sikre meg at jeg ikke blir dårlig igjen. Dette var en litt ny taktikk for meg, jeg prøver meg alltid på trening så fort jeg er feberfri men ikke denne gangen.

Nå har jeg kanskje lært at hvile er den beste medisinen for min del.

Proteinrik kos

Vi liker vel alle å ha noe å kose oss med av og til, og noen ganger er det godt å ha sunnere alternativer når suget etter noe søtt virkelig slår til.

Jeg var så heldig at jeg fikk tilsendt en pakke fra Gymgrossisten.no tidligere denne uken, og oppi den pakken var det et produkt jeg aldri hadde verken sett eller testet før.

Protein pudding, noe så genialt!

Her er det altså et pulver du bare blander med vann, og lar stå kaldt i kun 10min, og så kan du nyte den deilige puddingen.

23g protein pr. porsjon er veldig bra synes jeg.

Det som var godt med denne var at sjokoladesmaken var tydelig, og den var ikke for søt. Jeg synes denne var skikkelig godt. Tommel opp for rask tilberedning, og for god smak og innhold.

Gleder meg til å teste ut smaken Toffee crisp også. Nam!

Protein pudding kjøper du her.

Da er det bare å ønske dere en videre god og sprek helg.



I samarbeid med Gymgrossisten.no

Må man velge mellom treningsglede og resultater?

På mitt forrige innlegg fikk jeg et spørsmål om hvordan man kan få gode resultater uten å måtte la det gå på bekostning av treningsgleden.

Jeg er jo en forkjemper av treningsglede, og jeg lar ingenting gå på bekostning av dette. Mister jeg gleden jeg får av å trene så kan jeg liksågodt begynne med noe annet, for da vil jeg ikke lenger være glad og lykkelig. Så ærlig må jeg være med meg selv, jeg nekter å bruke min fritid på noe som ikke gir meg glede og endorfiner.

Men, hvordan skal man få gode resultater?

Utenom det å være opptatt av treningsglede, er jeg også opptatt av å virkelig gjøre en innsats når jeg trener. Jeg går ikke på trening med innstillingen om at jeg bare skal fullføre på lettest mulig måte.
Nei jeg går på trening og er fult fokusert på å gjøre en bedre innsats enn forrige økt. Jeg gir meg ikke før jeg har fullført på best mulig måte.

Jeg har troen at det er slik man både opprettholder treningsgleden og får resultater på en og samme tid.

Treningsgleden min blir opprettholdt ved å pushe meg selv, og ved å føle at kroppen min kan gjennomføre de oppgavene jeg setter den til.
Og resultater kommer av også av å pushe meg. Jeg ønsker hele tiden å oppleve progresjon på enten den ene eller andre måten. Det kan være alt fra å løfte tyngre til å føle at løpedelen på Barrys Bootcamp kjennes lettere og lettere. Egentlig synes jeg det er lettere å få gode resultater når man har treningsgleden på plass, da gjør man jo noe man elsker. Jeg tror det hadde vært mye vanskeligere å få gode resultater av noe som overhode ikke gav meg noe glede eller lykkefølelse.

Et annet tips er å ikke stoppe. Ikke ha lange treningsfrie peridoer med mindre det er veldig nødvendig pga skader eller andre ting. Kontinuitet er et veldig viktig stikkord her!

Så da håper jeg dere har forstått at man ikke trenger å velge mellom treningsgleden og resultater. Man kan få begge!

Mitt viktigste verktøy

Personlig er jeg såklart interessert i både kropp, utseende og prestasjoner. Jeg er også opptatt av å beholde den O'hellige treningsgleden, dette er faktisk mitt overordnede mål. Treningsgleden min er det viktigste verktøyet jeg har for å fortsette med treningen min.

Treningsgleden min kan få meg til å både gå lange fjellturer, løpe intervaller og løfte tyngre enn sist jeg løftet. Treningsgleden min er det viktigste jeg har.

Treningsgleden min fikk seg en knekk når jeg måtte gjøre ting jeg overhodet ikke likte å gjøre. Da prater jeg ikke om å gjøre ting om føles ubehagelig slitsomt, men jeg pratet om ting som ikke overhode gav meg noe som helst. Jeg kan gjerne varierer treningen min, det gjør jeg jo. Men det må være innefor min sjanger. Jeg hadde blitt demotivert om jeg plutselig måtte trene mot et Marathon for å si det sånn. Det må være innenfor noe av det jeg trives med.

Noen ganger får treningsgleden min meg til å trene til jeg nesten spyr. Noen ganger får den meg til å trene flere ganger om dagen. Men noen ganger er det viktigere ting som står i fokus, og da vet jeg at treningsgleden min er der like mye neste dag, så da utsetter jeg treningen til fordel for noe annet som kanskje ikke alltid kan vente.

Det å bli glad og lykkelig av trening er helt fantastisk. Det gir meg mestringsfølelse og gjør at jeg har troen på at det jeg gjør er bra for meg. Det med trening er et felt jeg alltid vil interessere meg for, og det er er et sted der jeg kan fokusere kun på meg selv. Egentid på trening er gull verd.

Jeg prioriterer denne egentiden og treningsgleden veldig høyt, det er liksom blitt en del av meg.

What if..?

Overskriften er hentet fra en episode av Dr.Phil og episoden engasjerte meg veldig.

Episoden handlet om to tvillingsøstre som er narkomane. Hele familien er fortvilet, men livet til disse to jentene handler kun om en ting og det er narkotika.

Episoden gav meg flashback til min fortid som anorektiker. Da handlet hele livet mitt om å sulte meg mest mulig, og å unngå situasjoner som innebar mat. Selvom alle andre satt rundt og var kjempe bekymret for meg, så klarte jeg ikke å fokusere på noen andre enn meg selv.

Jeg vet at det er mange mennesker der ute som sliter, om det er spiseforstyrrelser eller andre psykiske lidelser er ikke så viktig i denne sammenheng. Men poenget er å gi alle et håp for fremtiden.

Hva om noen forteller at det er faktisk mulig, det er mulig om man vil det nok. Men man må ville det, man må ønske det og man må gjøre en stor innsats helt på egenhånd. Man sitter ikke i en stol og blir behandlet av en terapeut og så vips, så er man frisk. Nei, må gjerne gå til behandling, men likevel må man gjøre hovedoppgaven selv. Man må selv gjennom de tøffeste dagene, de harde tidene og de slitsomme episodene - helt selv.

Men hva om noen forteller at det er er håp i enden. Det er mulig å komme styrket ut av det, og livet venter på deg. Livet kan bli akkurat slik du ønsker, men vi må alle legge en innsats i det.

Vi har ingenting dersom vi ikke har håp. Og håpet er der så lenge vi lever. Aldri gi opp!

TimeOut på Rhodos

Det har vært så magisk å være på Rhodos.

Denne ferien kom på en trengende plass, og det var godt å pakke kofferten og dra bort en uke.

De første dagene ble det litt trening på kvelden men de siste dagene har vært fullpakket med opplevelser fra morgen til kveld, og det har vært en enkel vurdering å droppe trening for slike opplevelser.

Jeg klarer ikke å oppsummere denne turen sånn med ord, for den har vært alt fra forfriskende til spennende. Den har vært behagelig og vakker, og jeg har virkelig storkost meg.

Jeg og Hugo er dreamteam, det tørr jeg å påstå. Svært få problemer og veldig mye kos.

Jeg har mange reisetips å komme med fra Rhodos, så om noen er interessert så må dere si ifra.

Ellers så gleder jeg meg selvfølgelig til å komme hjem til rutiner og hverdag også men jeg hadde lett vært her noen dager til.

Livet er godt!

Ukens tips

Trenger du å komme i gang med treningen nå?
Høsten er en fin tid å komme i gang med en aktiv hverdag. Endelig er mye av rutinene og strukturen på plass igjen for veldig mange av oss, og da er det enklere å komme i gang igjen med aktiviteter.

Jeg har noen tips til å komme igang.

Først vil jeg anbefale dere å starte litt rolig. Det er lett å bli ivrig og kjøre i gang med alt for mye og hard trening, problemet er ofte at man mister gnisten veldig fort dersom man kjører seg i grøften med en gang. Så begynn rolig og forsiktig, og øk gradvis intensiteten.

En annen ting jeg kan anbefale er å prøve noe nytt. Personlig har jeg ila sommeren blitt veldig ivrig på både squash og Barry's Bootcamp. Dette er veldig ulikt alt annet jeg ellers pleier å gjøre, og nettopp derfor er det utrolig motiverende og gøy. Variasjon er ofte nøkkelen til suksess.

Et siste tips er å tørre å utfordre seg selv. Det å faktisk tørre å presse seg, legge på litt ekstra kilo på stangen eller skru tempoet på tredemøllen opp noen hakk, det er det som på sikt gir best resultater. Løfter man alltid det samme eller løper på samme fart og stigning så kan man heller ikke forvente fremgang. 

En hel halv evighet

Det er sånn det føles.

Det føles som jeg har kjent deg hele livet og fremdeles har jeg bare levd i overkant av ca 1/4 av livet mitt (du har levd litt lengre siden du er litt gammal), men alt i alt har vi en hel halv evighet igjen sammen. Og den har jeg store planer for. Ja, du vet jo at jeg er glad i å planlegge, så du må ikke tro at fremtiden ikke er detaljert planlagt. Men jeg gjør ikke noe uten ditt samtykke, såpass kjenner du meg, så slapp av. Egentlig så er det ikke noe jeg synes er koseligere enn å planlegge fremtiden vår sammen over et glass Pepsi Max og 30 biter sushi (til hver).

Du vet det, at egentlig har vi bare kjent hverandre i 1,5 år. Og selvom det høres ut som en klisjé så er det uten tvil de fineste, mest følelsemessig stabile og lykkeligste 18mnd i livet mitt. Jeg vet at du vil meg bare godt, og det samme vil jeg deg.

Livet består av både oppturer og nedturer, men sammen har vi tatt at alt på strak arm og vi kommuniserer bedre enn to venninner med munndiarė.

Det jeg vil frem til er at jeg vil gratulere deg med vel overstått 1,5 års markering Hugo. Tenk at vi begge har holdt ut så lenge, du med din plaging og jeg med mitt kontrollbehov. Du har hvertfall gjort meg mye mer leken, barnslig og voldelig (refererer til kampsport) og mitt konkurranseinstinkt er blitt kraftig oppgradert. Jeg har kanskje hjulpet deg litt med å skape struktur og rutiner i ditt kaos (planlegging vil vel kanskje aldri bli din sterke side).

Jeg elsker deg Hugo!
Det var egentlig bare det jeg ville si .

This weekend

Noen ganger er det deilig å bare koble ut og slappe av.

Denne helgen sjekket vi inn på Magic Hotel i Bergen. Skikkelig turister i egen by.

Utenom å bo på dette fine hoteller har vi brukt mange timer på Bergen Squashsenter. Herregud vi er virkelig blitt bitt av squashbasillen. Det funker kjempefint for ryggen min, og det gledes. Vi har virkelig svettet ut noen liter hver dag, og etterpå har vi fylt på med smågodt på hotellsengen.

Jeg må faktisk skryte av Hugo som knuste meg i dag. Jeg hater å tape og fremdeles, 5 timer etter kampen, gjør det vondt langt inn i vinnerskallen min.

Utenom det har vi også vært med min lillesøster og sett War Dogs på kino, anbefales virkelig.

Så, takk for en fantastisk fin helg Magic Hotel, dere reddet faktisk helgen.

Dersom dere vil se den useriøse opptredenen til Hugo når jeg skulle prøve å til et fint bilde av oss sammen så kan dere se den på Instagrammen min @kristinaskarpenes.

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Kristina sin vei - Fysisk og psykisk sunnhet

Kristina sin vei - Fysisk og psykisk sunnhet

27, Bergen

Elsker å trene, spise sunn mat og det å være sunn både psykisk og fysisk. For kontakt: kri.skarpenes@gmail.com

Hvite Tenner med Tannbleking



http://treningsshop.no/users/treningsshop_mystore_no/logo/Header08.15.146.jpg

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits