Vaner

Vi lar oss alle styre av vaner. Det kan være gode vaner og dårlige vaner.

Det kan kreve utrolig mye å endre vaner, de sitter godt i oss.

Dagene våre er ofte avhengig av disse vanene for at hverdagen skal gå mest mulig smertefritt.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å trene så ofte. For meg er det er det bare en god vane.

Men vi har vel alle vaner som vi gjerne skulle vært foruten?

Jeg har en uvane,  en skikkelig irriterende en. Det er at jeg handler mat etter trening, og da er jeg aldri sulten og har ikke lyst på noe. Så jeg handler veldig lite mat. Når det har gått noen timer så får jeg matlyst og da skulle jeg ønske at jeg hadde mer mat i kjøleskapet. Men likevel skjer det samme neste dag, og jeg klarer ikke legge fra meg den uvanen.
Men jeg har bestemt meg for å endre dette for å ha nok mat i kjøleskapet til å kunne lage sunne måltider.
Så da må jeg gjøre en innsats faktisk. Jeg må endre måten jeg gjør dette på. Kanskje løsningen vil være å ta handlingen på et annet tidspunkt på dagen, eller lage en handleliste før jeg drar ut døren. Jeg satser på at jeg klarer å innarbeide meg en god vane når det kommer til handling, men i begynnelsen kreves det litt innsats og planlegging. Det er ofte lett å havne tilbake i dårlige rutiner og vaner dersom man ikke er bevisst på valgene man tar underveis.

Men vi er alle sjef over vårt eget liv. Det er kun vi selv som kan endre ting vi er missfornøyd med.

Når ting blir komplisert

Jeg vet ikke om dere fikk med dere tv programmet om spiseforstyrrelse som gikk på NRK her en dag?

Programleder Helene sjekket inn på RASP (Regional seksjon for spiseforstyrrelser), og jeg må innrømme at jeg fikk store flashbacks til min tid på Barne og Ungdomsposten på Haukeland.

Veldig mange tanker og minner kom tilbake, og mye av følelsene de beskrev der kunne jeg kjenne igjen. Jeg tenker ikke de tankene nå men jeg kunne forstå tankegangen siden jeg selv en gang har tenkt på den måten.

Det som gav meg mest minner var følelsen den ene beboeren fikk da han fikk spørsmål om å forskyve et måltid pga en avtale. Jeg så hvordan alt bare vrengte seg inni han, og tankene og følelsene løp løpsk.

Det der husker jeg at var et problem for meg i lang tid. Det med å måtte ende oppsatte planer, og da spesielt tilknyttet til mat. Man tullet ikke med mat og måltider, det gjorde man bare ikke. Det handler om kontroll,  kontrollbehov og forutsigbarhet.

Det var overraskende hvor godt jeg kjente igjen de følelsene den gutten utstrålte i akkurat den situasjonen. Det var som om at jeg forstod han, selvom jeg overhode ikke tenker slik nå.
Men det er klart jeg forstår, jeg har jo en gang hatt akkurat det samme destruktive tankemønsteret, men jeg er utrolig glad for at jeg kom meg unna.

Tidligere ble dagene planlagt og tilrettelagte etter måltidene mine. Nå ofrer jeg det ikke en tanke en gang.

Det er utrolig godt å vite at kampene man en gang kjempet var verd å kjempe. Jeg tenker at vi alle har løsningen i vårt eget hode, men vi trenger av og til hjelp til å finne den riktige løsningen når ting blir komplisert.

Man kan forme og skape akkurat det livet man selv ønsker, men noen ganger tar det litt tid å komme seg dit.

Spis maten din

Det er så viktig å spise maten sin! Jeg kan bare ikke få sagt det ofte nok.

Man kan ikke forvente store treningsresultater når man ikke spiser nok mat. Sånn er det bare. Man motarbeider seg selv dersom man spiser for lite og trener for tungt.  Kroppen er veldig smart!

Maten er ikke bare viktig for å bygge opp musklene etter trening, men det er også viktig for å ha nok energi til prestere godt på trening. Har du ikke nok energi til å prestere og ha gradvis progresjon på trening vil resultatene mest sannsynlig utebli.

Det blir en demotiverende sirkel.

Vi er vel alle avhengig av en viss fremgang for å opprettholde motivasjonen. Det er ikke gøy å gå på trening dersom du aldri opplever progresjon. Ofte er det enkelt å skylde på treningsprogrammet men veldig ofte er det kosthold og hvile som er problemet når fremgangen uteblir.

Så om du føler ting ikke går helt etter planen, og du føler at fremgangen uteblir - ta en titt på kostholdet ditt

Lite visste de

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Der var det godt og varmt. Det var stort sett der jeg lå, hver dag etter skoletid. Jeg orket ikke noe annet, fikk ikke lov til noe annet heller igrunn. Det var akkurat varmt nok for den tynne og avmagrede kroppen min, men alle de andre i huset syntes at det var uutholdelig varmt. Jeg husker ikke hva jeg gjorde mens jeg lå der. Jeg lå der bare. Jeg levde ikke, jeg bare eksisterte. Innimellom fikk jeg forflyttet meg bort til kjøkkenbordet og spilt kort sammen med familien, det gjorde meg glad og lykkelig. Da følte jeg meg normal. Jeg tror familien min fikk kortspill helt oppi halsen en periode, men de gjorde det for meg. De gjorde det for at jeg skulle smile og le, for at jeg skulle få føle meg normal. 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Mamma skulle på butikken og spurte som alltid om jeg skulle ha noe. Mitt vanlige svar var nei, men denne gangen prøvde jeg meg på å få henne til å kjøpe en sukkerfri brus. Mamma var veldig i mot det å gi meg lettprodukter, hun var nok redd for at det skulle trigge spiseforstyrrelsen enda mer, og mest av alt ville hun jo at jeg skulle få i meg næring. Spiseforstyrrelsen i mitt hode ville at jeg ikke skulle drikke noe med kalorier i, og vann likte jeg ikke. Så denne dagen sa mamma ja til å kjøpe lettbrus. Mamma kjøpte Tab Extra til meg denne dagen, mest sannsynlig for å forhinde at jeg skulle dø av dehydrering. Det er så skummelt å tenke på hvordan jeg bare lekte med livet, som om det var et spill. Valgene jeg tok kunne fått katastrofale følger, men det tenkte jeg ikke over der og da, jeg var for syk til å tenke klart, men heldigvis hadde jeg mamma som tenkte for meg. Jeg vet ikke om mamma vet hvor mye den flasken med Tab Extra betydde for meg.

 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Pappa skulle lage to brødskiver til meg. Jeg fulgte en nøye oppsatt kostholdsplan, og jeg fikk ikke lov til å lage maten min selv. Planen sa to brødskiver. Jeg ba pappa om å dele brødskivene i to, og hver av de fire delene skulle ha ulikt pålegg. Dette var nok en tullete og sprø idè jeg hadde fått for meg. Pappa lo. Men pappa lo med meg, ikke av meg. Vi lo sammen. Pappa sa han skulle ta hevn når tiden blir inne for at jeg skal lage mat til han når han blir gammel og grå. Jeg vet ikke om han vet hvor mye de tullete spøkene hans betydde for meg.

 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Det var helg og jeg var hjemme på permisjon. Håret mitt hadde begynt å falle av, kroppen hadde ikke nok næring til å opprettholde et sunt og fint hår. Men min søster flettet alltid håret mitt. Hun brydde seg ikke om håret var tynt, hun visste bare at det betydde mye for meg å få håret ordnet. Hun flettet små fletter i det tynne håret mitt. Jeg følte meg fin. Jeg vet ikke om hun vet at det var høydepunktet mitt den dagen.

 

 

Bare gjør det.

Ja, noen ganger er det så enkelt. 

Den siste uken har jeg rett og slett bare gjort det, uten å tenke. Jeg har stått opp, fått på meg treningsklær og tuslet ned til trening, uten å egentlig tenke meg om. Jeg har jo alternativer. Jeg kan jo velge sofa og Dr.Phil fremfor trening, men jeg velger å heller kose meg med etter jeg har trent. 

Noen ganger er det så enkelt, og det som ofte hjelper er å ikke gi seg selv et alternativ. Det funker for meg på mange områder. Begynner jeg å tvile, vurdere frem og tilbake, diskutere med meg selv o.l, da er slaget nesten allerede tapt for min del. Det beste er å bare gjøre det, uten spørsmål eller diskusjon. 

En annen ting som hjelper er å gjøre noe man faktisk liker. Skal man trene noe man liker og synes er moro så er det ikke like tungt å komme seg på trening som om man skal gjøre noe man ikke kan fordra. Her gjelder det å velge treningsformer som gir deg noe positivt.

For meg er det skikkelig motiverende å trene noe som gir meg glede, mestringsfølelse og motivasjon. Jeg koser meg på trening, selv om jeg trener veldig tungt og blir helt totalt utkjørt, så gir det likevel en deilig følelse etterpå. Da er jeg glad for at jeg gjennomførte uten diskusjon og det er utrolig deilig å sette seg i sofaen og se på Dr.Phil etter god innsats på trening.

Så mitt budskap er; Ikke lag alternativer, ikke start diskusjoner med deg selv, ikke vurder og analyser - bare gjør det!

(Forutsett at man er frisk og rask uten skader og vondter naturligvis)





 

Befriende

Det er så befriende å ikke bruke flesteparten av timene jeg er våken på å planlegge trening og kosthold.

I mange år var dette det første jeg tenkte på når jeg stod opp og det siste jeg tenkte på før jeg sovnet. Jeg planlagte hvordan jeg skulle trene hele uken, hva jeg skulle gjøre dersom det kom noe annet i veien og på hvilke dag jeg skulle unne meg noe ekstra godt, også kalt spisedag.

Det er overraskende at jeg hadde hjernekapasitiet til å jobbe i tillegg, for mesteparten av tiden og energien ble brukt til å planlegge.

Jeg er fremdeles god på å planlegge, men nå planlegger jeg smarte og fornuftige ting som faktisk må planlegges. Nå tar jeg stort sett treningsøkter og måltider på sparket, og det funker veldig fint for meg. Det er ikke så viktig lengre. Jeg er en aktiv og sunn person, selv uten full kontroll på alt. Det finnes viktigere ting i livet enn trening og  kosthold, og jeg planlegger heller dette rundt jobb og familie.

Jeg synes det er befriende å være fri fra kontrollbehovet. Jeg liker å kunne være spontan, jeg liker å ikke ha dårlig samvittighet om planen ikke gjennomføres og faktisk nyter jeg livet nå mer enn tidligere.

Så dersom du også sliter med et kontrollbehov, prøv å slapp av. Prøv å utfordre deg selv ved å ta ting på sparket og vær litt spontan. Det er kanskje ikke behagelig akkurat her og nå, men du vil kanskje lære å nyte de muligheten det gir deg etterhvert.

Fresh start på helgen

Nå er vi i November, tiden går så fort og snart er det jul. Julebordene er rett rundt hjørnet, og i den forbindelse er det alltid deilig å få fikset litt på hud, hår og negler.

I går startet jeg helgen med et deilig besøk hos Zen Velvære. De har noen gode tilbud nå i november som er perfekt før julebordsesongen. Personlig skal jeg ikke på julebord nå, men synes det er utrolig deilig å bare føle meg fresh og velstelt. Det er viktig å huske å ta seg tid og råd til å pleie seg selv innimellom.

I går fikk jeg blant annet fikset øyenbrynene mine, det var virkelig nødvendig. Jeg er opprinnelig blond, så det betyr at øyenbrynene mine er relativt lyse. Uten sminke er øyenbrynene mine lite markert, noe jeg er lite fornøyd med. Øyenbryn er veldig viktig for helheten i ansiktet.

De tre jentene som driver Zen Velvære er utrolig hyggelige og flinke, de tar seg virkelig tiden til å gjøre kunden fornøyd. Det er en deilig følelse å bli tatt hånd om av noen som virkelig kan sakene sine, da føler man seg i trygge hender.

Etter at brynene mine var fikset fikk jeg endelig orden på neglene mine. De var virkelig katastrofe.

Jeg har ikke orket å fikse de selv på en stund, så å bare sette seg ned i stolen hos Zen Velvære og få de fikset var virkelig fantastisk.

Jeg valgte en relativt nude farge på min shellac, men utvalget av farger var stort så her er det noe for en hver smak. Om du vil ha røde negler til jul, eller kanskje en farge som matcher kjolen din på julebordet, uansett så har de den fargen og kunnskapen du trenger for å bli fornøyd.
Shellac holder mye lengre enn vanlig neglelakk så denne kan legges nå og holde seg fin selvom julebordet kanskje ikke er før om en uke.

Det var så deilig å få neglene fikset.  Det er ikke så gøy å gå rundt med utstelte negler.

Jeg er utrolig glad for at det er akkurat disse behandlingene som det er tilbud på nå i November. Det passet meg perfekt, og jeg synes det var en perfekt måte å starte helgen på.

Zen Velvære er virkelig stedet å dra om man vil ha både god service, kunskap og fine resultater.

Husk at tilbudet bare gjelder ut november og dersom du vil sikre deg time før julebordet ditt så kan det være lurt å bestille time  god tid i forveien.

//Sponset behandling//

Har bare en ting å nevne

Hallayen!

Jeg føler det går litt tid mellom blogginnleggene nå, men det er fordi at jeg likesom ikke har så utrolig mye å meddele.

Jeg trener, spiser, jobber, sover og er sammen med mine nære og kjære.  Et helt normalt liv - som jeg elsker.

Men det er derimot en ting som kan være litt gøy å nevne, det er at jeg er begynt på nytt treningsprogram.
Jeg har vært så heldig å få lov til å teste det oppdatere Bootybuilding programmet til Silje Mariela.

Flere av dere har vel kanskje trent den gamle versjonen av dette programmet, men nå skal det altså relanseres i slutten av november.

Og jeg kan bare si at dette programmet inneholder mye rumpetrening. Det er slitsomt på en gøy måte og det er god variasjon i øvelsene. Jeg stortrives med dette, og jeg får med nærmest kronisk støl rumpe.

Planen min er å følge dette programmet i en lengre periode nå, og samtidig trene noen økter på Barry's Bootcamp. Der får jeg inn kondisjonstrening, noe jeg føler jeg trenger.

Det er gøy å følge et program man virkelig liker og kan kjenne at faktisk fungerer. For at et treningsprogram skal funke så må man kjenne at det motiverer og at man virkelig har lyst å gi alt på trening. Det nytter ikke å gi bare halvveis innsats, av og til er greit - men de fleste øktene bør være tøffe.

Det jeg synes er gøy er at jeg virkelig har lyst å bli bedre, jeg har lyst å løfte tyngre enn sist og jeg har lyst å pumpe ut de siste repetisjonene. Det har mye med min mentale innstilling å gjøre, men det forutsetter at jeg har et treningsprogram som virkelig gir meg noe, og det har jeg nå.

Så, gled dere til det nye programmet er ute - jeg ser for meg at det blir mye big booty girls rundt om kring.

Ønsker dere en fin dag videre!

Har du troen?

Når man ønsker resultater fort så er det lett å havne i fellen om å gripe den første og beste løsningen. Det florerer av ulike konsepter der ute, og ofte er det ene verre enn det andre.

Ukebladene er full av slankeråd og suppedietter,  og på Internett finner du en enorm mengde mennesker som utgir seg for å være kostholdseksperter og personlige trenere, og som alle har sin egen mening om hvorfor du bør gjøre som akkurat de mener.

Jeg personlig mener at man ikke bør høre på alt og alle. Jeg personlig mener man bør holde seg til en retning, en vei og en person. Og man bør velge det man virkelig har troen på.

Det finnes flere veier til mål, og veldig mye funker for veldig mange, men ikke alt funker for alle.

Skal man feks stramme inn kostholdet sitt så må man velge en vei. Man kan ikke spise lavkarbo, lavfett/lavkalori, drikke nutrilettshakes og følge Grethe Rode på en gang. Nei man må velge en vei, og den veien må man ha troen på.

Jeg har opplevd mange ganger å få høre spørsmål om øvelser jeg gjør og treningsmengden min. Det er mange som ønsker å fremme sin mening om det man gjør, sånn vil det alltid være. Men om jeg skulle høre på alles meninger og tanker om hvordan man bør trene og spise, så hadde jeg blitt helt enormt forvirret.

Det viktigste er at man velger å forholde seg til noe, og at man virkelig har troen på det man velger.

Gjør en endring for deg selv

Det er rart hvor mye man kan endre seg dersom man vil.

Tidligere var jeg en person som måtte ha en plan over treningsøktene mine - aller helst flere uker i forveien. Jeg fikk panikk om ting endret seg og dersom jeg ikke hadde full kontroll på hva, hvor og når. Når jeg laget en plan så måtte den aller helst følges slavisk.

Dette kontrollbehovet gjorde meg sliten, og det gikk utover livet mitt på en negativ måte.
Når forholdene lå til rette for at ting kunne endres så gjorde jeg det jeg fryktet aller mest, jeg ga slipp på kontrollen. Jeg lot ting flyte.

Og nå sitter jeg her, mest stadig nye treningsprogram og med en hverdag full av andre treningsformer og treningsmetoder enn det jeg alltid har gjort.

Plutselig har jeg blitt glad i både squash og gruppetimer på Barrys Bootcamp. Dette er helt annerledes enn mye annet jeg har gjort, men jeg stortrives med variasjonen.

Og ikke bare har jeg variasjon i treningen min,  men jeg har også klart å opprettholde rutiner og struktur uten å måtte planlegge flere uker i forveien. Det kjennes befriende og trygt.
Jeg vet feks at jeg får trent i helgen, men jeg vet ikke nødvendigvis hva, hvor og når - og det er helt ok. Det er flere faktorer som spiller inn her, og slik er livet.

Jeg liker å kjenne at kroppen min funker til flere ting enn å løfte. Jeg er stolt av at jeg ikke omkommer på tredemøllen under løpeøktene på Barry's Bootcamp. For selvom løping ikke er min greie så er det deilig å kunne trå litt utenfor komfortsonen innimellom.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til, men budskapet er vel at man kan alltid endre seg dersom man ser at det vil være positivt for en som person. Det var slik jeg bestemte meg for å slutte å være så regid når det kom til trening. Jeg så at det gikk utover andre områder i livet og at jeg feks stresset i hyggelige stunder fordi jeg egentlig heller ville være på trening for det var riktig i forhold til planen jeg hadde laget meg.

Så jeg vil oppmuntre alle til å gjøre en endring dersom en ser at det kan gjøre livet bedre, rett og slett.

Du har ikke alltid vært der du er nå.

Veldig ofte blir man litt fastgrodd i det man ser her og nå. Det er til tider vanskelig å se tilbake, og noen ganger er det også vanskelig å se fremover.

Men for å se hvor langt man er kommet så må man kunne se tilbake på hvor man var før.

Personlig kan jeg få flashback til fortiden, og det er i de situasjonene jeg virkelig klarer å klappe meg selv på skulderen og rose meg selv for enorm innsats.

Når jeg tenker tilbake på tiden der jeg var sengeliggende fordi at kroppen min var for underernært, eller når jeg var erklært frisk på papiret men jeg fremdeles ikke kunne leve uten å følge en plan slavisk fordi at alt annet føltes skummelt - det er da jeg virkelig smiler og blir stolt av meg selv.

For meg er det en mye større seier å ha kommet seg fra der jeg var da til der jeg er nå enn andre mål jeg har satt meg. Når man gjør store endringer i livet så er det ikke noe man kan gjøre med halvveis innsats, man må gjøre det fullt og helt.

Men så kommer tiden der ting har normalisert seg, ting går seg til og ting føles greit. Da er det lett å glemme hvor man en gang var. At ting har vært annerledes enn det nå er, er vanskelig å se for seg. Jeg tror mennesker er skapt slik for å overleve på best mulig måte. Jeg tror vi er skapt slik for å ikke dvele med fortiden.

Uansett. Innimellom er det godt å se seg tilbake. Se hvilke endringer man har gjort og å ta lærdom av veien man gikk. Vi blir aldri utlært og alt man gjennomgår setter spor i oss. De  erfaringene vi sitter igjen men kan vi alltid bruke seinere i livet.

Så mitt tips er å se tilbake på de ulike kampene man har gått. Se på deg selv nå, du har ikke alltid vært der du er i dag. Klapp deg på skulderen og skryt av deg selv.

Den beste medisinen

Jeg tenkte å fortelle litt om uken som har vært. Den har jo ikke gått helt som planlagt etter at jeg på mandag begynte å få veldig vondt i halsen. Men, som jeg alltid gjør så gikk jeg jo en tur på trening både mandag og tirsdag. Det var kanskje ikke det smarteste jeg har gjort i mitt liv.

Tirsdag kveld følte jeg meg dårligere. Var bare slapp, vondt i halsen, hostet og litt feber. Kjedelig!

Så denne kvelden bestemte jeg meg for å hvile. Jeg lå stort sett på sofaen, både hele kvelden på tirsdag, hele onsdag og hele torsdag. Og vet dere hva? Det funket!

Jeg visste at jeg skulle på jobb på fredag og resten av helgen så jeg måtte jo bare bli frisk.

Total hvile var veldig god medisin. Jeg hoster og snufser enda vel og merke, men jeg er oppegående og fungerer bra. Trening lar jeg derimot vente til mandag med, rett og slett for å sikre meg at jeg ikke blir dårlig igjen. Dette var en litt ny taktikk for meg, jeg prøver meg alltid på trening så fort jeg er feberfri men ikke denne gangen.

Nå har jeg kanskje lært at hvile er den beste medisinen for min del.

Proteinrik kos

Vi liker vel alle å ha noe å kose oss med av og til, og noen ganger er det godt å ha sunnere alternativer når suget etter noe søtt virkelig slår til.

Jeg var så heldig at jeg fikk tilsendt en pakke fra Gymgrossisten.no tidligere denne uken, og oppi den pakken var det et produkt jeg aldri hadde verken sett eller testet før.

Protein pudding, noe så genialt!

Her er det altså et pulver du bare blander med vann, og lar stå kaldt i kun 10min, og så kan du nyte den deilige puddingen.

23g protein pr. porsjon er veldig bra synes jeg.

Det som var godt med denne var at sjokoladesmaken var tydelig, og den var ikke for søt. Jeg synes denne var skikkelig godt. Tommel opp for rask tilberedning, og for god smak og innhold.

Gleder meg til å teste ut smaken Toffee crisp også. Nam!

Protein pudding kjøper du her.

Da er det bare å ønske dere en videre god og sprek helg.



I samarbeid med Gymgrossisten.no

Må man velge mellom treningsglede og resultater?

På mitt forrige innlegg fikk jeg et spørsmål om hvordan man kan få gode resultater uten å måtte la det gå på bekostning av treningsgleden.

Jeg er jo en forkjemper av treningsglede, og jeg lar ingenting gå på bekostning av dette. Mister jeg gleden jeg får av å trene så kan jeg liksågodt begynne med noe annet, for da vil jeg ikke lenger være glad og lykkelig. Så ærlig må jeg være med meg selv, jeg nekter å bruke min fritid på noe som ikke gir meg glede og endorfiner.

Men, hvordan skal man få gode resultater?

Utenom det å være opptatt av treningsglede, er jeg også opptatt av å virkelig gjøre en innsats når jeg trener. Jeg går ikke på trening med innstillingen om at jeg bare skal fullføre på lettest mulig måte.
Nei jeg går på trening og er fult fokusert på å gjøre en bedre innsats enn forrige økt. Jeg gir meg ikke før jeg har fullført på best mulig måte.

Jeg har troen at det er slik man både opprettholder treningsgleden og får resultater på en og samme tid.

Treningsgleden min blir opprettholdt ved å pushe meg selv, og ved å føle at kroppen min kan gjennomføre de oppgavene jeg setter den til.
Og resultater kommer av også av å pushe meg. Jeg ønsker hele tiden å oppleve progresjon på enten den ene eller andre måten. Det kan være alt fra å løfte tyngre til å føle at løpedelen på Barrys Bootcamp kjennes lettere og lettere. Egentlig synes jeg det er lettere å få gode resultater når man har treningsgleden på plass, da gjør man jo noe man elsker. Jeg tror det hadde vært mye vanskeligere å få gode resultater av noe som overhode ikke gav meg noe glede eller lykkefølelse.

Et annet tips er å ikke stoppe. Ikke ha lange treningsfrie peridoer med mindre det er veldig nødvendig pga skader eller andre ting. Kontinuitet er et veldig viktig stikkord her!

Så da håper jeg dere har forstått at man ikke trenger å velge mellom treningsgleden og resultater. Man kan få begge!

Mitt viktigste verktøy

Personlig er jeg såklart interessert i både kropp, utseende og prestasjoner. Jeg er også opptatt av å beholde den O'hellige treningsgleden, dette er faktisk mitt overordnede mål. Treningsgleden min er det viktigste verktøyet jeg har for å fortsette med treningen min.

Treningsgleden min kan få meg til å både gå lange fjellturer, løpe intervaller og løfte tyngre enn sist jeg løftet. Treningsgleden min er det viktigste jeg har.

Treningsgleden min fikk seg en knekk når jeg måtte gjøre ting jeg overhodet ikke likte å gjøre. Da prater jeg ikke om å gjøre ting om føles ubehagelig slitsomt, men jeg pratet om ting som ikke overhode gav meg noe som helst. Jeg kan gjerne varierer treningen min, det gjør jeg jo. Men det må være innefor min sjanger. Jeg hadde blitt demotivert om jeg plutselig måtte trene mot et Marathon for å si det sånn. Det må være innenfor noe av det jeg trives med.

Noen ganger får treningsgleden min meg til å trene til jeg nesten spyr. Noen ganger får den meg til å trene flere ganger om dagen. Men noen ganger er det viktigere ting som står i fokus, og da vet jeg at treningsgleden min er der like mye neste dag, så da utsetter jeg treningen til fordel for noe annet som kanskje ikke alltid kan vente.

Det å bli glad og lykkelig av trening er helt fantastisk. Det gir meg mestringsfølelse og gjør at jeg har troen på at det jeg gjør er bra for meg. Det med trening er et felt jeg alltid vil interessere meg for, og det er er et sted der jeg kan fokusere kun på meg selv. Egentid på trening er gull verd.

Jeg prioriterer denne egentiden og treningsgleden veldig høyt, det er liksom blitt en del av meg.

What if..?

Overskriften er hentet fra en episode av Dr.Phil og episoden engasjerte meg veldig.

Episoden handlet om to tvillingsøstre som er narkomane. Hele familien er fortvilet, men livet til disse to jentene handler kun om en ting og det er narkotika.

Episoden gav meg flashback til min fortid som anorektiker. Da handlet hele livet mitt om å sulte meg mest mulig, og å unngå situasjoner som innebar mat. Selvom alle andre satt rundt og var kjempe bekymret for meg, så klarte jeg ikke å fokusere på noen andre enn meg selv.

Jeg vet at det er mange mennesker der ute som sliter, om det er spiseforstyrrelser eller andre psykiske lidelser er ikke så viktig i denne sammenheng. Men poenget er å gi alle et håp for fremtiden.

Hva om noen forteller at det er faktisk mulig, det er mulig om man vil det nok. Men man må ville det, man må ønske det og man må gjøre en stor innsats helt på egenhånd. Man sitter ikke i en stol og blir behandlet av en terapeut og så vips, så er man frisk. Nei, må gjerne gå til behandling, men likevel må man gjøre hovedoppgaven selv. Man må selv gjennom de tøffeste dagene, de harde tidene og de slitsomme episodene - helt selv.

Men hva om noen forteller at det er er håp i enden. Det er mulig å komme styrket ut av det, og livet venter på deg. Livet kan bli akkurat slik du ønsker, men vi må alle legge en innsats i det.

Vi har ingenting dersom vi ikke har håp. Og håpet er der så lenge vi lever. Aldri gi opp!

TimeOut på Rhodos

Det har vært så magisk å være på Rhodos.

Denne ferien kom på en trengende plass, og det var godt å pakke kofferten og dra bort en uke.

De første dagene ble det litt trening på kvelden men de siste dagene har vært fullpakket med opplevelser fra morgen til kveld, og det har vært en enkel vurdering å droppe trening for slike opplevelser.

Jeg klarer ikke å oppsummere denne turen sånn med ord, for den har vært alt fra forfriskende til spennende. Den har vært behagelig og vakker, og jeg har virkelig storkost meg.

Jeg og Hugo er dreamteam, det tørr jeg å påstå. Svært få problemer og veldig mye kos.

Jeg har mange reisetips å komme med fra Rhodos, så om noen er interessert så må dere si ifra.

Ellers så gleder jeg meg selvfølgelig til å komme hjem til rutiner og hverdag også men jeg hadde lett vært her noen dager til.

Livet er godt!

Ukens tips

Trenger du å komme i gang med treningen nå?
Høsten er en fin tid å komme i gang med en aktiv hverdag. Endelig er mye av rutinene og strukturen på plass igjen for veldig mange av oss, og da er det enklere å komme i gang igjen med aktiviteter.

Jeg har noen tips til å komme igang.

Først vil jeg anbefale dere å starte litt rolig. Det er lett å bli ivrig og kjøre i gang med alt for mye og hard trening, problemet er ofte at man mister gnisten veldig fort dersom man kjører seg i grøften med en gang. Så begynn rolig og forsiktig, og øk gradvis intensiteten.

En annen ting jeg kan anbefale er å prøve noe nytt. Personlig har jeg ila sommeren blitt veldig ivrig på både squash og Barry's Bootcamp. Dette er veldig ulikt alt annet jeg ellers pleier å gjøre, og nettopp derfor er det utrolig motiverende og gøy. Variasjon er ofte nøkkelen til suksess.

Et siste tips er å tørre å utfordre seg selv. Det å faktisk tørre å presse seg, legge på litt ekstra kilo på stangen eller skru tempoet på tredemøllen opp noen hakk, det er det som på sikt gir best resultater. Løfter man alltid det samme eller løper på samme fart og stigning så kan man heller ikke forvente fremgang. 

En hel halv evighet

Det er sånn det føles.

Det føles som jeg har kjent deg hele livet og fremdeles har jeg bare levd i overkant av ca 1/4 av livet mitt (du har levd litt lengre siden du er litt gammal), men alt i alt har vi en hel halv evighet igjen sammen. Og den har jeg store planer for. Ja, du vet jo at jeg er glad i å planlegge, så du må ikke tro at fremtiden ikke er detaljert planlagt. Men jeg gjør ikke noe uten ditt samtykke, såpass kjenner du meg, så slapp av. Egentlig så er det ikke noe jeg synes er koseligere enn å planlegge fremtiden vår sammen over et glass Pepsi Max og 30 biter sushi (til hver).

Du vet det, at egentlig har vi bare kjent hverandre i 1,5 år. Og selvom det høres ut som en klisjé så er det uten tvil de fineste, mest følelsemessig stabile og lykkeligste 18mnd i livet mitt. Jeg vet at du vil meg bare godt, og det samme vil jeg deg.

Livet består av både oppturer og nedturer, men sammen har vi tatt at alt på strak arm og vi kommuniserer bedre enn to venninner med munndiarė.

Det jeg vil frem til er at jeg vil gratulere deg med vel overstått 1,5 års markering Hugo. Tenk at vi begge har holdt ut så lenge, du med din plaging og jeg med mitt kontrollbehov. Du har hvertfall gjort meg mye mer leken, barnslig og voldelig (refererer til kampsport) og mitt konkurranseinstinkt er blitt kraftig oppgradert. Jeg har kanskje hjulpet deg litt med å skape struktur og rutiner i ditt kaos (planlegging vil vel kanskje aldri bli din sterke side).

Jeg elsker deg Hugo!
Det var egentlig bare det jeg ville si .

This weekend

Noen ganger er det deilig å bare koble ut og slappe av.

Denne helgen sjekket vi inn på Magic Hotel i Bergen. Skikkelig turister i egen by.

Utenom å bo på dette fine hoteller har vi brukt mange timer på Bergen Squashsenter. Herregud vi er virkelig blitt bitt av squashbasillen. Det funker kjempefint for ryggen min, og det gledes. Vi har virkelig svettet ut noen liter hver dag, og etterpå har vi fylt på med smågodt på hotellsengen.

Jeg må faktisk skryte av Hugo som knuste meg i dag. Jeg hater å tape og fremdeles, 5 timer etter kampen, gjør det vondt langt inn i vinnerskallen min.

Utenom det har vi også vært med min lillesøster og sett War Dogs på kino, anbefales virkelig.

Så, takk for en fantastisk fin helg Magic Hotel, dere reddet faktisk helgen.

Dersom dere vil se den useriøse opptredenen til Hugo når jeg skulle prøve å til et fint bilde av oss sammen så kan dere se den på Instagrammen min @kristinaskarpenes.

Behovet for kontraster

Så lenge jeg kan huske har jeg fått spørsmålet om jeg ikke har lyst til å bli Personlig Trener. Og svaret mitt har alltid vært klinkende klart;  Nei!

Ikke fordi jeg ikke tror at man kan kombinere jobb og hobby, men fordi den kombinasjonen aldri har vært min greie. Jeg kjenner utrolig mange Personlige Trenere som brenner for det de gjør, og som klarer å motivere og inspirere med sin kunnskap og lidenskap. Men det er ikke helt meg.

Jeg har utrolig stor respekt for de som velger å følge sin drøm og gå sin egen vei, uansett hvor den veien leder. Jeg har troen på at engasjement er veien til suksess. Det å hele tiden ønske å lære mer og utvikle seg selv er gull verd.

Personlig trenger jeg en større mengde kontaster i livet mitt.
Jeg har jobbet med mye forskjellig, og det riktige for meg er noe som er langt unna det jeg gjør på fritiden, samtidig som det jeg gjør på fritiden kan komme godt med i jobbsammenheng.

Jeg er glad i kontraster og det gjør at jeg ikke står fast i bare en enkelt ting, men har flere ting å spille på.

Jeg vil heller være litt god i litt forskjellige ting enn veldig god i en ting. Men det er meg, og vi er alle ulike mennekser med ulike tanker om livet. Vi må alle finne vår vei.

Gjør det du kan, med det du har.

Er det noe jeg har vært opptatt av i de siste årene så er det å ikke gro helt fast i en plan. Det er så lett å se seg blind på det man har planlagt, og deretter gå målrettet på den veien man har begynt å gå.

Det som er så dumt med å kjøre seg fast er at man mister veldig mange muligheter på veien. Dersom man ikke ser seg litt rundt så ser man heller ikke alt som skjer rundt en.

Noen ganger skjer det også uforberedte ting, som gjør at man må endre kurs. Det er da viktig å gjøre sitt beste, og samtidig bruke det man har for å gjøre så godt man kan. Jeg vet at det ofte er vanskelig å løsrive seg fra det man har planlagt, men av og til er det å endre kursen faktisk ganske positivt.

Det er så utrolig mye gøy å gjøre, vi har så mye muligheter og så lenge vi ikke begrenser oss selv så kan man få det virkelig moro.

Personlig har jeg blitt veldig glad i litt alternative treninger. Jeg stortrives med å spille squash feks. Det er så gøy! Bare synd jeg har så elendig dårlig konkurranseinstinkt, for jeg hater virkelig å tape.

Men herregud så moro det er å svette skikkelig og å bare fokusere på å vinne.

Vi har begynt å spille hos Bergen Squashsenter på Sandsli. Knallbra sted med mange baner og veldig dyktig personell.

Vi koser oss der!
(selvom jeg taper en god del)

Outside the comfort zone

Tenk på livet ditt - når var sist gang du gikk skikkelig utenfor komfortsonen din? Sånn skikkelig! Så mye at magen hadde lyst å vrenge seg og du mest av alt hadde lyst å avlyse alt og legge deg under dynen resten av dagen?

Det er egentlig ganske skjelden vi mennesker velger å presse oss såpass utenfor komfortsonen. Og det er jo ikke rart i det hele tatt, for det er jo skikkelig ubehagelig.

Jeg har hatt noen turer utenfor komfortsonen det siste halve året. Og det gøyeste er jo at det stort sett går over all forventning. Dét gir mestringsfølelse dét.

Man vokser utenfor komfortsonen, og man utvider sonen. Neste gang er det ikke halvparten så skummelt engang, da har man jo gjort det før.

Det finnes en hel del ting man kan gjøre utenfor komfortsonen. Det var jo utenfor komfortsonen å bade naken på Farris Bad feks, men de største utfordringene mine er mer på det personlige og private plan egentlig, som jeg velger å ikke dele her.

Men én liten tur utenfor komfortsonen var for noen uker siden hadde jeg en liten tur utenfor komfortsonen. Ikke er stor greie, ikke en sånn en der magen vrenger seg, men jeg gjorde noe jeg ikke har gjort før som var både skummelt og gøy.

Jeg var på photoshoot. Og det var gøy!

Jeg hadde hatt lyst lenge, men aldri gjort noe med det.

Det var veldig gøy, og jeg ble veldig fornøyd med bildene.

Jeg hadde heldigvis med med min lillesøster som hadde gjort dette før. Det var en trygghet.

Så dagens tips er å tråkke litt utenfor komfortsonen innimellom, man vokser på det!

Trives du?

Trivsel er en veldig avgjørende faktor for veldig mye i livet.

Det å trives med det man gjør er viktig for å finne glede og motivasjon.

Mangler man motivasjon når det kommer til trening kan løsningen være å endre det man gjør. Det kan være alt fra å prøve noe helt nytt, endre på treningsprogrammet eller sette seg nye mål.

Det er ikke alltid det skal så mye til, men det er viktig å trives med det man gjør. Det skal ikke være nødvendig å gjøre noe som gjør en umotivert og lei.

Ingenting er skrevet i stein. Det betyr at selvom man har gjort noe over lengre tid så betyr det ikke at det må være slik for alltid. Det er alltid lov å forandre på ting.

Det viktigste er at man trives!

Urolig

Plutselig ble jeg urolig.

Det føltes ut som kroppen klikket helt.

Humøret dalte og det kjentes ut som at jeg hatet alt og alle.

Jeg måtte ut. Ut i frisk luft.

Kroppen trengte bevegelse, kroppen og hodet prøvde å fortelle meg noe men jeg er ikke alltid like flink til å lytte.

Plutselig kjente jeg det jeg burde ha kjent for lenge siden. Den intense smerten i ryggen.

Det å gå med smerter i lengre tid gjør noe med deg. Det er som om kroppen prøver å overse det. Kroppen er flink til å håndtere smerten, for at det skal være mulig å leve tilsynelatende normalt.

Endelig har jeg begynt å legge merke til de små tingene som kan utløse mer smerte. Jeg vet hvordan jeg bør sitte og stå, jeg vet hvordan jeg bør ligge og hvordan jeg absolutt ikke bør trene.

Jeg vet også at jeg er en mester til å ikke kjenner etter. En verdensmester i å tro at ting bare ordner seg av deg selv og at det i bunn og grunn ikke er så farlig. Jeg har ofte trodd at jeg er supermenneske som ikke kjenner smerte, men sannheten er at jeg har ikke orket å kjenne på at kroppen min har jobbet på spreng for å takle det jeg påfører den og når jeg ikke tar hintet, så blir det tatt ut i andre måter som feks en stk veldig urolig kropp, gjerne med smerter på andre steder enn akkurat i ryggen.

Så, kjære kropp - la oss samarbeide!

Den siste tiden har jeg gått til behandling hos Charlotte som jobber som fysioterapeut hos iBedrehelse Bergen. Det har hjulpet meg mye!
Her har hun tapet med meg rosa kinesiotape.

Det er heldigvis bare en lukt av minner

Jeg kjenner det i magen. Det føles som et bølgehav av farger og følelser.  Bølger i storm.

Alle disse bølgene utløst av en lukt. En lukt jeg ikke kan beskrive. En lukt jeg ikke kan tidfeste eller kontrollere.

Lukten tar meg tilbake mange år. Lukten utløser bølgene i magen.

Jeg var bare 15 år når disse bølgene ble til. Det startet som små bølgeskvulp, men de bygget seg opp og ble til bølger i storm.

Bølger i storm er det jeg føler når enkelte lukter dukker opp.

I dag kjente jeg det igjen. Lukten som drar meg 12 år tilbake i tid.

Jeg kan ikke beskrive lukten, men idèt jeg lukter det så er det som om jeg sitter i sykesengen min igjen, på et kaldt og sterilt rom. Tanken på å overleve hjemsøker meg. Et ønske om å en gang leve et normalt liv er høyst nødvendig for å komme gjennom dagen.

Heldigvis er det bare en lukt av minner!

You don't always have to speak so loud

Noen overskrifter er bedre på engelsk. Eller, de er ikke bedre men de høres bedre ut.

Dette var en sånn gang. Å skrive at man ikke trenger å snakke så høyt gir meg dessverre flashback til alle de menneskene der ute (særlig eldre mennesker som i teorien skal høre dårlig) som har gitt meg klar beskjed om at jeg snakker for høyt. Og når jeg får kritikk for å snakke høyt så går jeg rett i forsvar og må fortelle om hele livshistorien min om at både min mor og min samboer er tunghørte, og at det egentlig bare er positivt at jeg prater høyt og t-y-d-e-l-i-g.

Men nå var det egentlig for å unngå denne historien at jeg valgte en engelsk overskrift.

Og innlegget skulle handle om det å ikke alltid måtte skrike høyt om meningene sine. Det er veldig mange der ute som må rope høylytt hver gang det skjer noe, de må mene noe uansett og det er viktig at alle får vite hva de mener.

Jeg tenker at når man alltid må være den som roper høyest og vifter med armer og bein, da ber man også litt om trøbbel innimellom. Jeg vet at vi har ytringsfrihet her i landet, men likevel er det ikke sånn at vi alle åpne munnen hele tiden.

Vi har jo alle meninger, og det er bra. Det som ikke er bra er når man ikke forstår at det ikke er alle kamper som er verd å kjempe, og at man kan ikke alltid vinne.

Personlig gidder jeg ikke skrike høyt dersom ikke temaet engasjerer meg veldig. Det betyr jo ikke at jeg ikke har tanker og meninger om de meste som foregår, men det er ikke verd å legge hodet på hoggestabben hver gang det skjer noe i verden.

Velg dine kamper med omhu, det er en setning jeg stadig minner meg selv på, både på privaten, jobbsammenheng og på sosiale medier.

Man trenger ikke alltid være den som roper høyest.

Naken på Farris Bad

Noen ganger er det gøy å oppleve noe nytt, gå litt utenfor komfortsonen og være litt smågal.

Jeg skal nå fortelle dere om en særs spesiell opplevelse som heldigvis endte i noe bra. Og konklusjonen etter opplevelsen her må være at det lønner seg alltid å si ifra når man ikke er helt fornøyd, og at noen folk er bare kokko i hodet.

Men her kommer historien.

Jeg og min kjære var en tur på Farris Bad i Larvik. For dere som ikke har vært der før; dra dit, men ikke på en onsdag dersom du har lyst å beholde badetøyet på i spa avdelingen.

Selve hotellet er jo helt nydelig. Helt fantastisk fint, rett ved sjøen.
Når man bor på dette hotellet er det fri adgang til spa avdelingen. Spa avdelingen inneholder mange ulike basseng, steambad, iskulp, utendørs boblebad og sauna.

Det vi ikke visste var at onsdag kveld fra 20-23 er det påbudt å gå naken. Jepp, dere leste riktig. Naken!
Badetøy er derfor ikke lov.

Siden denne spaavdelingen var grunnen til at vi dro på akkurat dette hotellet så vi kunne ikke la være, så vi gikk nakne vi også da.

Det var helt ok! Overraskende befriende å ikke ha bikini på, lyset var dempet og alt var liksom komfortabelt helt til det satte seg en mann (som også såklart var naken) oppi boblebadet der jeg og Hugo satt.

Denne mannen begynte å prate med oss, noe som er helt innafor altså. Men det var hvordan samtalen plutselig ble vinklet inn på veldig ubehagelige temaer som gjorde alt så ubehagelig. Det endte med at mannen tilbydde meg erotisk massasje, og fulgte etter oss rundt i bassenget.

Jeg er som oftest som de fleste andre bergensere, altså kjapp i replikken, men jeg ble helt satt ut og min kjære og jeg måtte forlate boblebadet for å ikke gjøre eller si noe vi kanskje hadde angret på.

"I slike situasjoner må man enten klikke, eller så må man forlate stedet"

Vi valgte det siste. Men vi måtte også si ifra i resepsjonen da det vise seg at dette var en mann som var der ofte og "stalket" folk på spaavdelingen.

Jeg vil gi Farris Bad en stor takk for å ta saken veldig alvorlig, og for at de ga oss et skikkelig plaster på såret.

Så, det ble kanskje første og siste gang vi gikk naken på offentlige steder.

Det er greit å ikke være best

Det har seg slik at veldig mange mennesker gjør alt de kan for å være best. Det er veldig mange som ville gjort og ofret hva som helst for å være best. I ordet best legger jeg litt varierende innhold. Det kan være alt fra å ha den mest veltrente kroppen, vinne fitnesskonkurranser, bli sjef, løfte mest eller løpe raskest. Dette er ganske konkrete og varierende mål, men målene der ute er like mange og ulike som vi mennesker er, det kommer bare an på hvem du spør.

Men her ønsker jeg å komme med en liten bemerkning.

Det er greit å ikke være best!

Faktisk er det slik at ikke alle kan bli den beste, det er bare plass til en på toppen av pallen. Ikke alle kan være sjef heller, noen må alltid jobbe på gulvet.
Ikke alle kan ha de fineste og mest symmetriske puppene, eller det lengste og mest glansfulle håret heller. Men det er helt ok!
Det vil alltid være noen som er rikere enn både deg og meg, og som løper fortere enn oss begge, men det vil ikke si at de personene er noe mer verd enn oss.

Det å ha et klart mål er kjempebra, det å jobbe hardt og målrettet er også helt supert. Men dersom jaget etter å å bli best gjør oss helt utslitt så er det kanskje ikke verd det. Livet skal (i mine øyne) ikke bestå av et evig jag etter å bli best. Vi kan alltid bli bedre, men ikke la målet sluke hele livet ditt.

Vi bør lære å like oss selv, selvom vi ikke nødvendigvis best. Det å være helt ok, helt middels, det er helt ok!

Vi har alle våre greier. Vi har sterke sider og svake sider. Sånn er vi mennesker skapt. Og det jeg sliter med kan det være akkurat du er god i, og omvendt. Det er jo det som gjør oss til akkurat den vi er.

Så, jeg vil oppfordre alle til å ikke la livet bestå av et eneste jag etter å bli best. Livet er så mye mer enn utseende og prestasjon.

Velfortjent timeout

Nå har det vært stille her lenge. Og som dere sikkert leste på mitt siste innlegg så har ryggen vært en utfordring i det siste. Men jeg er oppegående! Men det er kjedelig å ikke kunne gjøre akkurat som man ønsker, hele tiden.

Men sånn er livet og jeg gir ikke opp.

I dag fikk jeg meg en deilig timeout hos Zen Velvære.

Ayurvedisk kraniemassasje stod på planen i dag. Jeg forventet at det skulle være digg, men dette overgikk faktisk mine forventninger. Det var helt fantastisk!

Dette er en behandlingsform som går dypt. Terapeuten bruker varm sesamolje med eteriske oljer
og massasje på nakke, skuldre, hals, hode og ansikt.
Jeg hadde forventet bare hodebunn men så fikk jeg så mye mer enn det, helt fantastisk!

Når varm olje blir tilført og massert inn i hodebunnen, vil den bli absorbert av hårrøttene, og
dette vil igjen øke sirkulasjonen til hodet. Dette gir avspenning av muskler og nervefibre som igjen kan hjelpe mot migrene, hodepine, spenninger i nakke, hals og ansikt, høyt blodtrykk, søvnproblemer, psykisk ubalanse, hukommelse, øresus og stress.

Behandlingen vil i tillegg styrke hårrøttene og hodebunn, og den kan forebygge hårtap og for tidlig gråning. Massasjen øker mengden av frisk glukose og oksygen til hjernen og øker sirkulasjonen og produksjonen av spinalvæske
rundt i hjernen og i ryggraden. Det er jo midt i blinken for meg som sliter med skoliosen min.

Dette må bare prøves, det var så deilig at jeg sovnet.

Jeg følte meg avslappet resten av dagen jeg.

Zen Velvære har nå en kampanje gående ut denne måneden. Det er tilbud på kraniemassasje, og den koster nå 536,- (førpris 800,-)
Massasjen varer i hele 75min, og det skal absolutt godt gjøres å ikke sovne.

                       // Sponset behandling //

Les mer i arkivet » November 2016 » Oktober 2016 » September 2016
Kristina sin vei - Fysisk og psykisk sunnhet

Kristina sin vei - Fysisk og psykisk sunnhet

27, Bergen

Elsker å trene, spise sunn mat og det å være sunn både psykisk og fysisk. For kontakt: kri.skarpenes@gmail.com

Hvite Tenner med Tannbleking



http://treningsshop.no/users/treningsshop_mystore_no/logo/Header08.15.146.jpg

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits