Kristinasinvei

Som de fleste vet hadde jeg en alvorlig spiseforstyrrelse da jeg var 15år. Jeg har skrevet mye om dette, blant annet her for å gi andre i samme situasjon håp og motivasjon til å kjempe deres største og viktigste kamp i livet.

Det jeg har skrevet lite om er tiden etter spiseforstyrrelsen, tiden da jeg endelig var erklært frisk fra leger og psykologer. Jeg tror dette kan også være en veldig vanskelig periode for alle som har kommet seg ut av en spiseforstyrrelse.

Dette var en turbulent tid, og jeg brukte lang til på å se på meg selv som en frisk person. Det var mye fysiske reaksjoner, og en hel del psykiske reaksjoner.

Når man har hatt en spiseforstyrrelse som anoreksi så er kroppen naturligvis helt utsultet. Man har kjørt kroppen sin så utrolig hardt at den ikke lengre er som en normal kropp. Kroppen gir ikke rette signaler lengre, og feks sult og metthetsfølelser blir veldig veldig vanskelig å tolke, samtidig som hodet har tanker som sier om man har "lov" til å være sulten eller mett.

Hvertfall, i tiden etter jeg var erklært frisk prøvde jeg så godt jeg kunne å leve og oppføre meg normalt - endelig! Men jeg hadde glemt hvordan man var normal. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle spise, eller hva jeg skulle spise. Så jeg begynte å spise veldig mye usunt, rett og slett fordi jeg trodde det var det normale, og fordi jeg endelig "fikk lov" av psyken min, og det var mye usunt jeg hadde savnet da jeg var syk.

Kroppen brukte naturligvis lang tid på å endre seg fra å være sykelig tynn til litt fyldig. Det skjedde ikke over natten. Men gjennom hele perioden var jeg redd for å spise sunt, rett og slett fordi jeg var redd for å bli besatt igjen, redd for å bli sett på som syk dersom jeg valgte de sunne alternativene fremfor de usunne.

Plutselig hadde jeg doblet vekten min. Altså det skjedde jo ikke plutselig, men det føltes litt slik. 

Det var disse bildene som fikk meg til å se at dette var heller ikke slik jeg ønsket å være. Jeg ønsket en sunn og frisk kropp, og jeg ønsket å ha et bra kosthold som ga meg energi og glede i hverdagen. Man føler seg ikke særlig sunn eller sprek når man spiser taco og smash hver dag heller..

Jeg måtte finne min egen vei. Jeg måtte lære meg å være sulten, jeg måtte lære meg å være mett. Jeg måtte akseptere at ting var vanskelig i begynnelsen men at det ville bli enklere etterhvert. Jeg måtte begynne å ta vare på kroppen min, og jeg måtte bli sunn og frisk i hode og i kroppen. Jeg ville ikke være verken sykelig tynn eller slik jeg var på bildene, jeg ville føle meg bra og komfortabel i min egen kropp og trives i mitt eget liv.

Jeg begynte å trene og spise sunt uten å være redd for at andre skulle tro jeg holdt på å bli syk igjen. Alt var opp til meg, og så lenge jeg følte at jeg hadde kontroll over psyken så gikk det fint tenkte jeg. Og jeg hadde rett, jeg klarte å bli sunn og frisk igjen!