Tanker fra en fortid med hvite vegger og sykeseng.

Jeg går stadig med masse tanker i hodet.

 Å tenke, å huske, å føle, å drømme..

Mange av tankene går ofte til hvor utrolig følsomt livet er. I dette ordet ligger det mye, men for min del ligger det igjen en haug av tanker, følelser, minner og drømmer.

Jeg tenker tilbake noen år - til året hvor jeg sløste bort mange sekunder, minutter, timer, døgn og uker innlagt på en instutisjon. Det var ikke bare på instutisjonen jeg sløste bort så uendelig mye tid, men også hos helsesøster, lege, psykolog og i min egen seng! Jeg sløste ikke bort tid i den forstand, men jeg ser på det som sløsing av selve livet. Livet som for en 15år gammel jente burde bestå av så mye mer enn hvite vegger og en seng. Men samtidig har jeg blitt den personen jeg er akkurat pga opplevelsene og efaringen jeg har fått - så jeg vet ikke hva og hvordan jeg hadde vært uten denne tiden, det vil jeg aldri få vite heller.



Det er sprøtt hvor mye som har forandret seg siden den gang. Det virker så fjernt men samtidig så nært - fjernt i tid men ikke i følelser, tanker, minner og drømmer! Nei der ligger det ganske så nært! Rett under overflaten ligger det ganske så mye - både godt og vondt!

Jeg vet jo hvorfor jeg tillater meg selv svært skjeldent å skrape i overflaten - det er egentlig litt for sårt!

Sårene er nå blitt til arr - arr er tøft, det har jeg alltid syntes. Arr tyder på at man har opplevd noe i livet.



 Jeg føler ikke det er meg jeg ser ligge der i sykesengen - men det er jo det! Jeg kan huske tanker og følelser jeg aldri noen gang vil tenke og føle igjen. Veien har vært lang, men jeg har fått brukt alle disse tankene, drømmene, følelsene og minnene til å komme meg videre i livet. Jeg har kunne utvikle meg sterkere, sette ting i perspektiv og oppfylle drømmer. Det er merkelig hvor ufattelig stort det blir å leve livet og kunne oppnå drømmene sine når man tenker tilbake på seg selv som liten, syk og svak med bare en eneste tanke i hodet;

Å noen gang kunne leve livet sitt igjen! 

 

26 kommentarer

Min treningslykke

25.10.2012 kl.14:13

Sterkt innlegg, du er så tøff som setter ord på disse tankene dine! Du har kommet ufattelig langt og har mye å være stolt av! Jeg er sikker på at dette er noe som ihvertfall har gjort deg sterkere, og ikke minst mer bevisst på det å faktisk LEVE LIVET! Stå på! God klem
Fantastisk godt skrive Kristina!! Fine ord p tøffe tankar! Huks at atlt du opplev, tenke og gjer; utgjer den personen du er i dag! Du er TØFF!

Marita

25.10.2012 kl.15:36

Sv: jo takk, jobbet lenge en stund for å klare så mange som mulig :)

Du er tøff, kult gjort å legge ut en så personlig side av deg selv :) stå på!

christine

25.10.2012 kl.15:38

Hvor var du innlagt? Jeg var to ganger på modum. Aldri igjen :-)

Eirin

25.10.2012 kl.16:14

Ehm, ikke rå relatert med innlegget det her men :) Så inne hos christinestrening at du ville gjerne strikke men visste ikke hvordan. http://www.garnstudio.com/lang/no/video.php Her ligger det gratis instruksjonsvideoer på alle slags teknikker, selv enkle som å legge opp maske, strikke rett osv. Jeg lærte meg å hekle(og litt strikking) med å se på de videoene mens jeg satt med heklenår og tråd, og prøvde det de gjorde. Kanskje du kan få det til med disse videoene? :)

Kristin

25.10.2012 kl.16:38

Dette var veldig rørende lesning...ønsker deg alt det beste i livet Kristina <3

Navn

25.10.2012 kl.17:25

Så tøft av deg å skrive dette ! Du er virkelig tapper :)

Hvorfor var du innlagt ? Var det spiseforstyrrelse ?

Hva gjorde du for å bli frisk ?

Mari

25.10.2012 kl.18:24

Du er så utrolig fin! Og jeg er så glad du har det bra nå! Så trist at så mange unge skal gå rundt og ha det vondt pga kroppene sine! Stor klemM

Linda

25.10.2012 kl.18:30

Utrolig "flott"lesing <3 Det er gøy å følge deg og veien din! Jeg kjenner at jeg sliter med selvfølelsen, det å kjenne seg god nok, gi slipp på regler/rutiner og den regla der...føler ikke jeg LEVER livet skikkelig..har vurdert en psykolog å snakke med, har du evnt noen tips? andre tips, eller hva man evnt bør se etter hos en terapeut?

Frøken O

25.10.2012 kl.19:15

du sløste ikke bort tiden..du var syk og du hadde det vanskelig...og så har du blitt rikere på følelser, ord og erfaringer.. noe som kommer godt med i det "voksne" livet.. Det virker som du har hatt mange flotte mennesker som var med deg i den tiden..åh den spiseforstyrrelsen, den slipper aldri helt , selv om man klarer å leve normalt vil den snike seg i tankene...ikke se på din tidligere sykdom som sløsing,svakhet eller nederlag.. kun de sterkeste personene klarer å utvikle en alvorlig spiseforstyrrelse og komme ut av den for det krever enormt mye vilje og mot...se fremover med de erfaringene du har..lykke til
Frøken O: Tusen takk for fin kommentar! Det jeg mente var vel at sett ifra mine øyne nå så håper jeg at ingen andre kommer i en slik situasjon og får livet sitt ødelagt på den måten. Som du sier så er det jo noe man må bære med seg resten av livet - uanstet hvor frisk man blir - og ikke alle blir ikke friske heller.. Så jeg vil bare få frem hvor utrolig "unødvendig" det er .. Livet er så mye viktigere <3
Linda: Takk for at du synes det er gøy å lese om veien min. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med noen som virkelig kan dette - ikke alle psykologer er god på denne type ting desverre.. :/ Jeg vil absolutt anbefale deg å ta en runde med deg selv - ta å se deg runt, og se hva som virkelig betyr noe for deg! Hvordan kan du bli lykkelig og tilfreds med deg selv? Hva gjør deg lykkelig? I bunn og grunn er det bare du som kan gjøre deg selv lykkelig. Men så klart, alle kan trenge litt psykologisk hjelp iblandt og det kan virkelig hjelpe på å sortere tankene.

Lykke til, og dersom du lurer på noe mer så er det bare å spørre enten her eller på mail :)
ultrababe: Tusen takk kjære deg <3
Navn: Jeg var innlagt på barne og ungdomspsykriatisk pga anoreksi. Trykker du på "spiseforstyrrelse" i arkivet til høyre så kan du finne flere innlegg jeg har skrevet om dette. Det var en lang vei å gå for å bli frisk - men i korte trekk bestemte jeg meg for å velge livet fremfor sykdom!
Kristin: Så hyggelig å høre. Tusen takk! :)
Eirin: Tusen hjertelig takk for tips!!
christine: Barne og ungdoms psykriatisk på haukeland, post2. Nei aldri igjen, og jeg håper iiiingen noen gang må dit!
Marita: Kult!!! :) Takk for det! :D
Lidenskap for ein sunn livssti: Tusen hjertelig takk!! Betyr masse <3
Min treningslykke: Tusen takk! Jeg måtte bare velge livet foran sykdommen - ingen tvil og jeg angrer ikke ;)

AnnetteHelene

25.10.2012 kl.19:52

For et fantastisk innlegg, du er så flott og tøff=) er så rørende og lese når jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Tenk så langt vi har kommet, så sterke vi har blitt og ikke minst den personen vi er idag<3 sender deg en stoor klem

Janne Moland

26.10.2012 kl.08:20

Så fint å lese så åpent og ærlig om deg. Tøft av deg å være så åpen om det du har opplevd. Men som du sier, uten den vonde tiden hadde du heller ikke vært den du er i dag. Respekt!
Janne Moland: Tusen takk for det Janne :) Jeg hadde en lang periode der jeg ikke ville eller orket å prate om det - men fikk bare ta tiden til hjelp, og plutselig var det ikke noe problem å prate åpent om det :)

Lene

26.10.2012 kl.12:24

<3 frysninger! Du er sterk.

Benedicte Mari'

31.10.2012 kl.10:05

Utrolig bra innlegg, Kristina! Sitter her med tårer i øynene og klumpen i halsen og kjenner meg så alt for godt igjen i det du skriver. Det er så godt å lese om andre som har vært igjennom det samme, og selv om det er noe vi må leve med og bære med oss resten av livet, blir det lettere og lettere for hver dag. Lettere å prate om det, lettere å dele de tankene man har rundt det og lettere å gå videre. Takk for at du delte dine tanker med oss <3
Benedicte Mari': Så hyggelig at innlegget blir satt pris på! Det gir det mening å skrive slike ting :) Alt blir lettere etterhvert heldigvis og man lærer seg å leve med det og bruke det til noe positivt og bli sterkere :D

Skriv en ny kommentar

hits