Dødsangsten

Jeg måtte ligge helt i ro i sykesengen, organene mine kunne svikte når som helst sa legen på sykehuset. Det var da den slo til, ja dødsangsten altså. Den slo meg så hardt at jeg var lurte på om det var døden selv som visket meg i øret. Det var som et lyn ifra klar himmel. Det var nå eller aldri.

Aldri før har jeg kjent en så stor frykt. En frykt som blandet seg med en stor dose motivasjon, viljestyrke og tilslutt en enorm glede over livet.

Jeg lå der i sengen, og det var da jeg bestemte meg for å ikke bare overleve men for å faktisk leve livet helt og fullt. Jeg måtte starte min kamp, ikke om noen måneder eller år, men akkurat her og nå. Jeg hadde ikke tid til mer tull nå.

At det skulle bli tøft og vanskelig var jeg forberedt på. Og hver eneste gang jeg tvilte på om jeg hadde gjort det rette eller kjente et snev tilbakefall så tenkte jeg på dødsangsten i sengen på sykehuset.

Dødsangsten ble liggende igjen der i sengen, jeg ville ikke bære på den. Den ble liggende igjen der mens jeg sjekket ut fra sykehuset og fortsatte min kamp mot sykdommen. En slik angst er altfor tung å gå og bære på for en ung jente, ingen skal måtte gå å bære på noe slik. Men det er godt å ha erfaringen, den ville jeg ikke vært foruten. For noen dager kan man se seg tilbake, se hvor lang vei man har gått og hvor sterk man er blitt.

Jeg snur meg og ser tilbake på sykesengen. Selvom jeg ser både tårer og traumer, så smiler jeg nå - for jeg vet at selvom det alltid vil være en del av min bagasje, så vil jeg alltid velge friheten. For det er nettopp slik, at man velger selv hvordan man vil ha det her i livet. Jeg måtte ta et valg, døden eller livet. Jeg valgte livet og det er det valget som har krevd mest av meg, men også det valget jeg har tatt som jeg er mest stolt av.

Det var på mange måter dødsangsten som reddet meg. Angsten for å dø i alder av 15år. Angsten for å dø fra alt og alle som betydde noe for meg. Angsten for å faktisk ha valgt døden helt selv, og for å ikke ha noe dag imorgen.
Dødsangsten kom akkurat i tide, og den fikk meg til å redde megselv.

2 kommentarer

Hilde marcela

23.12.2014 kl.09:43

💗 du er fantastisk Kristina! Det var jammen meg et sterkt innlegg! Ønsker deg og dine en riktig god jul! 💗💗
tusen takk snille deg! :) ønsker deg og dine en kjempefin jul Hilde <3

Skriv en ny kommentar

hits