Å velge livet

Det føles som i går, samtidig som det ikke føles som meg i det hele tatt. Dagene og årene raser av sted, men noen ting er for alltid lagret som minner. Jeg kan få frysninger, kjenne glede eller sorg eller føle meg ambivalent - bare av en tanke. En tanke, eller bare en lukt - en lukt som tar meg tilbake til det som føles som i går men samtidig ikke føles som meg i det hele tatt.

En lukt av et spesielt hårprodukt er alt som skal til, det tar meg tilbake mange år. Jeg var svak, redd og tom, det er følelsene jeg får av denne lukten. Jeg kan ikke lengre identifisere meg med demme jenten, men det var meg. Det er fremdeles meg. Men nå i en annen versjon, en bedre versjon - men fremdeles samme jenten.

En følelse av kulde kan jeg også kjenne. Kulden jeg ikke vet om kommer utenfra eller innenfra. Var varme alt jeg trengte? Var varme det som skulle til? Varme i form av kjærlighet. Kjærlighet til meg selv, fra meg selv. Vil jeg leve eller dø? Så enkelt spørsmål, så enkelt svar.

Å kjenne seg selv, å elske seg selv, å ha troen på seg selv - det gir varme. Kulden forsvinner litt etter litt. Man får lyst til å leve.

Jeg vil for alltid være denne jenten. Jeg ville aldri vært foruten min fortid, selv om det ikke skal mer enn en lukt til for å fremhente den igjen. Jeg velger selv hva jeg vil bruke den til. Jeg er sjefen over mitt eget liv. Noen ganger er det godt å la fortiden dukke opp, rett og slett for å kunne se hvor lang man faktisk er kommet.

 

2 kommentarer

Kesia

27.10.2015 kl.20:37

<3 <3
Kesia: <3 <3

Skriv en ny kommentar

hits