Du har ikke alltid vært der du er nå.

Veldig ofte blir man litt fastgrodd i det man ser her og nå. Det er til tider vanskelig å se tilbake, og noen ganger er det også vanskelig å se fremover.

Men for å se hvor langt man er kommet så må man kunne se tilbake på hvor man var før.

Personlig kan jeg få flashback til fortiden, og det er i de situasjonene jeg virkelig klarer å klappe meg selv på skulderen og rose meg selv for enorm innsats.

Når jeg tenker tilbake på tiden der jeg var sengeliggende fordi at kroppen min var for underernært, eller når jeg var erklært frisk på papiret men jeg fremdeles ikke kunne leve uten å følge en plan slavisk fordi at alt annet føltes skummelt - det er da jeg virkelig smiler og blir stolt av meg selv.

For meg er det en mye større seier å ha kommet seg fra der jeg var da til der jeg er nå enn andre mål jeg har satt meg. Når man gjør store endringer i livet så er det ikke noe man kan gjøre med halvveis innsats, man må gjøre det fullt og helt.

Men så kommer tiden der ting har normalisert seg, ting går seg til og ting føles greit. Da er det lett å glemme hvor man en gang var. At ting har vært annerledes enn det nå er, er vanskelig å se for seg. Jeg tror mennesker er skapt slik for å overleve på best mulig måte. Jeg tror vi er skapt slik for å ikke dvele med fortiden.

Uansett. Innimellom er det godt å se seg tilbake. Se hvilke endringer man har gjort og å ta lærdom av veien man gikk. Vi blir aldri utlært og alt man gjennomgår setter spor i oss. De  erfaringene vi sitter igjen men kan vi alltid bruke seinere i livet.

Så mitt tips er å se tilbake på de ulike kampene man har gått. Se på deg selv nå, du har ikke alltid vært der du er i dag. Klapp deg på skulderen og skryt av deg selv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits