Lite visste de

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Der var det godt og varmt. Det var stort sett der jeg lå, hver dag etter skoletid. Jeg orket ikke noe annet, fikk ikke lov til noe annet heller igrunn. Det var akkurat varmt nok for den tynne og avmagrede kroppen min, men alle de andre i huset syntes at det var uutholdelig varmt. Jeg husker ikke hva jeg gjorde mens jeg lå der. Jeg lå der bare. Jeg levde ikke, jeg bare eksisterte. Innimellom fikk jeg forflyttet meg bort til kjøkkenbordet og spilt kort sammen med familien, det gjorde meg glad og lykkelig. Da følte jeg meg normal. Jeg tror familien min fikk kortspill helt oppi halsen en periode, men de gjorde det for meg. De gjorde det for at jeg skulle smile og le, for at jeg skulle få føle meg normal. 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Mamma skulle på butikken og spurte som alltid om jeg skulle ha noe. Mitt vanlige svar var nei, men denne gangen prøvde jeg meg på å få henne til å kjøpe en sukkerfri brus. Mamma var veldig i mot det å gi meg lettprodukter, hun var nok redd for at det skulle trigge spiseforstyrrelsen enda mer, og mest av alt ville hun jo at jeg skulle få i meg næring. Spiseforstyrrelsen i mitt hode ville at jeg ikke skulle drikke noe med kalorier i, og vann likte jeg ikke. Så denne dagen sa mamma ja til å kjøpe lettbrus. Mamma kjøpte Tab Extra til meg denne dagen, mest sannsynlig for å forhinde at jeg skulle dø av dehydrering. Det er så skummelt å tenke på hvordan jeg bare lekte med livet, som om det var et spill. Valgene jeg tok kunne fått katastrofale følger, men det tenkte jeg ikke over der og da, jeg var for syk til å tenke klart, men heldigvis hadde jeg mamma som tenkte for meg. Jeg vet ikke om mamma vet hvor mye den flasken med Tab Extra betydde for meg.

 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Pappa skulle lage to brødskiver til meg. Jeg fulgte en nøye oppsatt kostholdsplan, og jeg fikk ikke lov til å lage maten min selv. Planen sa to brødskiver. Jeg ba pappa om å dele brødskivene i to, og hver av de fire delene skulle ha ulikt pålegg. Dette var nok en tullete og sprø idè jeg hadde fått for meg. Pappa lo. Men pappa lo med meg, ikke av meg. Vi lo sammen. Pappa sa han skulle ta hevn når tiden blir inne for at jeg skal lage mat til han når han blir gammel og grå. Jeg vet ikke om han vet hvor mye de tullete spøkene hans betydde for meg.

 

Jeg lå i den hundre år gamle sengen, i stuen, ved siden av peisen. Det var helg og jeg var hjemme på permisjon. Håret mitt hadde begynt å falle av, kroppen hadde ikke nok næring til å opprettholde et sunt og fint hår. Men min søster flettet alltid håret mitt. Hun brydde seg ikke om håret var tynt, hun visste bare at det betydde mye for meg å få håret ordnet. Hun flettet små fletter i det tynne håret mitt. Jeg følte meg fin. Jeg vet ikke om hun vet at det var høydepunktet mitt den dagen.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits