Når ting blir komplisert

Jeg vet ikke om dere fikk med dere tv programmet om spiseforstyrrelse som gikk på NRK her en dag?

Programleder Helene sjekket inn på RASP (Regional seksjon for spiseforstyrrelser), og jeg må innrømme at jeg fikk store flashbacks til min tid på Barne og Ungdomsposten på Haukeland.

Veldig mange tanker og minner kom tilbake, og mye av følelsene de beskrev der kunne jeg kjenne igjen. Jeg tenker ikke de tankene nå men jeg kunne forstå tankegangen siden jeg selv en gang har tenkt på den måten.

Det som gav meg mest minner var følelsen den ene beboeren fikk da han fikk spørsmål om å forskyve et måltid pga en avtale. Jeg så hvordan alt bare vrengte seg inni han, og tankene og følelsene løp løpsk.

Det der husker jeg at var et problem for meg i lang tid. Det med å måtte ende oppsatte planer, og da spesielt tilknyttet til mat. Man tullet ikke med mat og måltider, det gjorde man bare ikke. Det handler om kontroll,  kontrollbehov og forutsigbarhet.

Det var overraskende hvor godt jeg kjente igjen de følelsene den gutten utstrålte i akkurat den situasjonen. Det var som om at jeg forstod han, selvom jeg overhode ikke tenker slik nå.
Men det er klart jeg forstår, jeg har jo en gang hatt akkurat det samme destruktive tankemønsteret, men jeg er utrolig glad for at jeg kom meg unna.

Tidligere ble dagene planlagt og tilrettelagte etter måltidene mine. Nå ofrer jeg det ikke en tanke en gang.

Det er utrolig godt å vite at kampene man en gang kjempet var verd å kjempe. Jeg tenker at vi alle har løsningen i vårt eget hode, men vi trenger av og til hjelp til å finne den riktige løsningen når ting blir komplisert.

Man kan forme og skape akkurat det livet man selv ønsker, men noen ganger tar det litt tid å komme seg dit.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits